Utgravingsprosjekt Hortemo, Songdalen

Gravfelt og kullproduksjon side om side

07.04.19
Runde strukturer på en blivende fotballbane på Hortemo i Vest-Agder. Foto: K. Ledsten, ©Kulturhistorisk museum.

I anledning byggingen av en fotballbane i tettstedet Hortemo i Songdalen nordvest for Kristiansand i Vest-Agder, ble det høsten 2017 gjennomført arkeologiske utgravninger med funn av både fotgrøfter og kullgroper. Nå er våre prøver datert og analysert og resultatene klare.

Ved utgravningen så det ved første øyekast ut til at vi hadde funnet utelukkende fotgrøfter. En fotgrøft er grøften som er gravd rundt en gravhaug, som ofte er de eneste sporene som er igjen av hauger på områder som er planert. Da en annen fotballbane ble etablert på Hortemo i 1939, like inntil vårt utgravningsfelt, ble fire gravhauger fjernet.

Oversiktsbilde sett mot sørøst med fotgrøftene synlige som sirkler og halvsirkler til venstre og mot midten av bildet og kullgropene på rekke til høyre i bildet. Foto: K. Ledsten, ©Kulturhistorisk museum.

Oversiktskart over funnområdet – basert på innmålinger. Kullgropene og fotgrøftenes id-nummer er vist på kartet. Kart: ©Kulturhistorisk museum.

Kullgroper

Det viste seg at noen av de antatte fotgrøftene ikke var fotgrøfter likevel. De var groper fylt med kull som hadde blitt dekket av sand, og derfor framsto som en sort ring. Disse gropene har vært benyttet til kullproduksjon. De lå på en rekke vest for fotgrøftene og det ser ut som de med hensikt har blitt lagt utenom det som har vært et gravfelt.

Den nordligste kullgropa (nr. 2529), før den ble undersøkt. Den røde og hvite målestokken er en meter. Foto: K. Ledsten, ©Kulturhistorisk museum.

Sjakt gjennom den nordligste kullgropa. Foto: L. Forsetløkken, ©Kulturhistorisk museum.

Kullgropa sett ovenfra etter at sanden er fjernet på den ene halvdelen. Den røde og hvite målestokken er en meter. Foto: L. Forsetløkken, ©Kulturhistorisk museum.

Den nordligste kullgropa var mellom seks og syv meter i diameter. Dette var den første av kullgropene vi grov en sjakt gjennom og for å være helt sikre på hva dette var, fjernet vi også sanden på den ene halvdelen av gropa. Der kan en se konturer av spadetak i kullet, som også er synlige i sjakten på bildet over. Dette er spor etter at de som har produsert kull i denne gropa for mer enn tusen år siden har spadd det ut. Kullet i gropa er radiologisk datert til 645–765 e.Kr., som er innenfor perioden som kalles merovingertid, rett før vikingtid.

Det er ikke funnet spor etter jernutvinning i nærområdet. Derfor har trolig kullet som er produsert på Hortemo blitt brukt i smie og ikke til jernproduksjon, som ellers har vært den vanligste bruken av kull fra kullgroper. De to store kullgropene sør for denne har fått dateringer fra 1290–1395 e.Kr. som er midt i middelalderen. Den største av disse er mer enn 11 meter lang og syv meter bred, som er uvanlig stort.

Fotgrøfter

Den største av fotgrøftene var over 23 meter i diamteter fra utkant til utkant. Den hadde en uvanlig form med tre brede utstikkere, hvor den største av disse var mer enn syv meter bred og like lang. Kanskje har fotgrøfta hatt denne formen opprinnelig. Det er ikke sannsynlig at utstikkerne har oppstått ved at graven har blitt jevnet utover, siden de tydelig er gravd ned i bakken. Det kan være at terrenget har variert og at deler av fotgrøfta har blitt fjernet over tid. Hvis det er tilfellet, kan den ha vært like bred rundt hele gravhaugen.

Den største fotgrøfta (nr. 1707), før undersøkelse. Den røde og hvite målestokken er en meter. Foto: K. Ledsten, ©Kulturhistorisk museum.

Funn av bein

Noen ganger kan vi på utgravinger være heldige og finne rester etter selve begravelsene, og gjenstander som er lagt ned i graven. Det gjorde vi ikke ved denne undersøkelsen, men vi fant noen biter brente bein i sentrum av den ene fotgrøfta. Vi fant også noen få brente bein i noen plogspor på innsiden av en av de andre fotgrøftene. Denne fotgrøfta var bare synlig som en skygge av grøfta som har vært der, i form av endret farge i grunnen.

Det viste seg at beina som ble funnet ved begge fotgrøftene var menneskebein fra minst ett voksent individ i hvert tilfelle, men det var for få bein til at det var mulig å bestemme kjønn eller mer nøyaktig alder. Beina fra begge fotgrøftene ble C14-datert til ca. 300- til 500-tallet e.Kr., altså folkevandringstid.

Kull i fotgrøfter

To av fotgrøftene var fylt med kull, dette kullet ble også radiologisk datert. Den største fotgrøfta på bildet over fikk dateringen 770–885 e.Kr., som tilsvarer tidlig vikingtid. Den mindre fotgrøfta sør for denne fikk dateringen 685–865 e.Kr., som tilsvarer merovingertid og fram til tidlig vikingtid. Den nordligste kullgropa er datert til tilsvarende periode. Kanskje er det produsert kull som har vært brent i fotgrøfta ved en seremoni, i forbindelse med begravelsen eller senere?