Utgravningene i parsellhagen ved Fløen er nå avsluttet, og etterarbeidet kan starte. Utgravningene ved Fløen har vært utfordrende, med en komplisert stratigrafi og kompliserte gravingsforhold. Utgravningene har likevel vært svært givende, og området har vist seg å by på bedre bevaringsforhold enn først forventet.
Fornminneseksjonen ved Universitetsmuseet i Bergen hadde som mål å undersøke det tidlige jordbruket i Bergensområdet, da dette ikke har blitt gjort før. Under utgravningen ble det derfor åpnet dype sjakter, på ned mot tre meters dybde. Det ble totalt opprettet fem dyrkingsprofiler med varierende lengde og dybde. Stratigrafien viste seg å være noe komplisert, men resultatene har vært gode. Det ble avdekket flere godt bevarte dyrkingslag og kulturlag. Botaniske og arkeologiske prøver er nå tatt ut, samt prøver for mikromorfologi, og profilene er dekket til.
Dyrkingsprofil fra lokaliteten. Foto. Hillesland. K
I tillegg var det et mål å undersøke den eventuelle tilstedeværelsen av et kokegropfelt i parsellhagen. Under utgravningen ble det avdekket rundt 20 kokegroper. Det er dermed bekreftet at det eksisterer et kokegropfelt ved Fløen. Det ble tatt ut C14 prøver av alle kokegroper på feltet.
Snittet kokegrop ved lokaliteten. Foto. Diinhoff. S
Under utgravningen ble det også oppdaget tre store steinrøyser med sirkulær form. Under slike oppdagelser er det alltid et spørsmål hvorvidt det er snakk om gravrøyser eller rydningsrøyser, men i dette tilfellet er vi sikre på at det er snakk om gravrøyser. Tilstedeværelsen av tre forhistoriske graver i parsellhagen er dermed bekreftet. Selve gravkonstruksjonene er godt bevarte, med en inntakt kjernerøys i minst en av gravene. Desverre er det ikke blitt gjort noen funn inne i gravene. Gravene kan tolkes i sammenheng med kokegropfeltet rundt. Mulig viser kokegropfeltet til den rituelle aktiviteten som var i forbindelse med gravleggingen og forfedrekult.
Gravrøys fra lokaliteten sett ovenfra. Foto. Diinhoff. S.
Rektangulær kjernerøys inne i graven. Foto. Hillesland. K.
Bunn av grav. Avtrykket etter gravleggelsen kommer tydelig frem. Foto. Hillesland. K.
Det ble også oppdaget tre mindre steinkonstruksjoner rundt gravene. Disse konstruksjonene var av rektangulær form, bestod kun av ett lag med stein, og befant seg tett opp mot gravene. Tolkningen av disse konstruksjonene er usikker, men mindre graver og steinaltre til offer som en del av forfedrekult er foreslått. Lignende funn kjenner vi for eksempel fra gravfunnet på Vereide i Sogn og Fjordane, hvor det også er funnet mindre steinkonstruksjoner tett opp mot forhistoriske graver.
Rektangulær steinkonstruksjon imellom gravene. Foto. Hillesland. K.
Rektangulær steinkonstruksjon imellom gravene. Foto. Hillesland. K.
Ut fra de foreløpige resultatene er det trukket en midlertidig tolkning av lokaliteten ved Fløen. I tidlige perioder har området blitt brukt til beiting og utmarksbruk. Etter dette blir det en overgang til dyrking. Den tilhørende gården har trolig vært lokalisert rett i nærheten av parsellhagen. I utkanten av planområdet, rett ved nabogrensen ble det funnet to stolpehull, noe som kan tyde på dette. Så avtar dyrking i området, og et gravfelt blir anlagt med tilhørende kokegroper. Etter dette blir det ikke dyrket igjen ved lokaliteten. Grunnen til dette er trolig anleggelsen av en større gård i nærheten, som samler alle mindre gårder ved Årstad. Kornåkrene blir flyttet nærmere hovedgården, og bruken av de omkringliggende områdene endrer karakter. Ved Fløen kommer dette til syne ved anleggelsen av gravfeltet. Denne større gården i nærheten er trolig forgjengeren til kongsården Alrekstad, som populært er ansett som opphavet til Bergen by. Utgravningene ved Fløen kan dermed være med på å trekke opprinnelseshistorien til Bergen lenger tilbake i tid.
Vi venter nå i spenning på prøveresultater. Først da vil lokaliteten kunne tolkes med større sikkerhet.
Deltakere: Søren Diinhoff (Prosjektleder) Kristoffer Hillesland (Feltleder) Cecilia Falkendal (Feltleder GIS) Per Steffen Hagen (Feltassistent).