Pionerene kom fra sør for over 11 000 år siden. De må ha reist oppover i skjærgårdslandskapet som strakk seg helt fra Sør-Skandinavia til brefronten innerst i Oslofjorden. Havet sto da 190 meter høyere enn i dag, og det bidro til å skape en to mil bred, gigantisk Oslofjord. Vest for denne fjorden lå en landbrem mellom kysten og innlandsisen som strakk seg langt, langt mot nord og vest.
De første som reiste over fjorden var modige, men etter hvert må fjorden ha blitt krysset gjentatte ganger for å holde forbindelsene ved like mellom øst og vest.
Slike isfjell kan ha møtt pionerene i Oslofjorden. Foto fra Spitsbergen, Svalbard. © 2015 Universitetsmuseet i Bergen / CC BY-NC-ND 3.0.
Landskapet i Oslofjordsregionen ca. 9000 f.Kr. (11 000 før nå). Punktene markerer steinalderboplasser fra pionerfasen (dvs. frem til ca. 8300 f.Kr.). Det svarte krysset markerer den klassiske Nøstvet-boplassen ved Vinterbro i Ås. 9000 f.Kr. lå Nøstvet-boplassen ca. 140 meter under havflaten og stedet var ubeboelig i ennå 3000 år. Kartgrunnlag: Lasse Jaksland, KHM.
I 2013 ble det gravd ut to 11 000 år gamle steinalderboplasser i Sørmarka. Disse boplassene har ligget ved den gamle strandlinjen, midt i en liten øygruppe ved gapet til «Oslohavet». Hvorfor oppsøkte steinaldermenneskene denne øygruppen? Funnet av om lag 80 pilspisser fra Elgsrud-boplassene forteller om omfattende jakt nær iskanten, men kan Sørmarka-funnene også være spor etter de som tok seg over Oslofjorden?
Om Oslofjorden virkelig ble krysset hyppig, burde også menneskene ha stoppet på de bittesmå øyene som den gangen lå midtfjords. Drevet av denne teorien begynte to arkeologer å studere kart for å se om det fantes steder hvor det var tenkelig at pionerene ville ha stanset på veien over. Nær et av toppunktene på Nesodden i Akershus antydet kartene at det hadde ligget et slikt stoppested, en leirplass som både lå skjermet til og hvor det var strender der båtene kunne trekkes på land.
Detaljkart over To-øya, med markering av registreringsområdet. Kanskje er det spor etter flere stoppesteder på denne øya? Kart: Carine Eymundsson, KHM.
Høsten 2015 dro vi ut i skogen og opp til 190 meters høyde, og vi kunne raskt konkludere med at stedet så like fint ut i virkeligheten som på kartet, og da vi begynte å grave fikk vi raskt bekreftet vår teori. I løpet av noen timer hadde vi gravd frem fire flintstykker fra de små kikkehullene våre.
For 11000 år siden stoppet noen av de som krysset gigant-Oslofjorden ved den nåværende Toåsen på Nesodden, og ut fra funnene kan det hevdes at både Sørmarka og Nesodden har vært et bindeledd mellom to verdener – det gamle og kjente på østsiden av fjorden og den store landbremmen i vest.
Flaten på Toåsen som ble besøkt for ca. 11 000 år siden. Strendene har ligget t.h. og t.v. i bildet. Foto: Carine Eimundsson, KHM.
Funnene fra 193 meters høyde på Toåsen, Nesodden. Foto: Carine Eimundsson, KHM.