Sikringsundersøkelse ved Eldrevatn 2014

Hvert år fordeler Riksantikvaren midler fra statsbudsjettet for å sikre kulturminner som er spesielt utsatt for ødeleggelser og nedbrytning, de såkalte ”Post 70 midlene”. I år har Universitetsmuseet i Bergen mottatt slike midler blant annet for å sikre en steinalderboplass på Hemsedalsfjellet som står i akutt fare for å bli vasket ut.

Prosjektet
Dette er fjerde året på rad Universitetsmuseet i Bergen undersøker steinalderboplasser i dette fjellområdet. De foregående undersøkelsene har for en stor del vært ordinære dispensasjonsundersøkelser på bakgrunn av kraftutbygging og opprusting av Riksvei 52. Boplassen vi skal forsøke å sikre i år ligger klemt mellom riksveien på ene siden og Eldrevatn på den andre. Her har Universitetsmuseet over en periode på flere år observert at kvartsitt og kull kommer ut fra torvkanten pga erosjon, vi har også en formening om at erosjonen er tiltakende.

Som i alle regulerte vassdrag er bølgeerosjon et stort problem ved høy vannstand i kombinasjon med sterk vind. I tillegg er isskuring en negativ faktor vinterstid. Målsetningen vår er å stoppe prosessen hvor bølgene eter seg inn i boplasslagene. Dette vil vi gjøre ved å rette opp erosjonskanten, deretter ”plastre” denne med en spesiell type matte laget av kokosfibre. Denne matten brytes naturlig ned etter 5-7 år. Forhåpentligvis vil kokosmatten innen den tid skape grobunn for ny vegetasjon og en mer stabil erosjonskant. I forkant av matten skal det legges opp en mur av stein i ulik størrelse som skal holde det hele på plass.

Massen som fjernes under avrettingen av erosjonskanten er en del av lokalitetsflaten. Denne er funnførende og massen blir såldet som ved en tradisjonell utgraving, og funnene blir koblet til et koordinatsystem. På denne måten vil det være mulig å relatere disse funnene til en eventuelt større fremtidig undersøkelse, for eksempel en omfattende opprusting av Rv 52. Både erosjonskanten og et utvalg stein skal deretter måles nøyaktig inn for å kartlegge eventuell forflytning fra år til år.

Funnrikdom!
Områdene ved Eldrevatn er kjent for sin forekomst av steinalderboplasser. Hovedårsaken til dette utvilsomt nærheten til flere store kvartsittbrudd samt gode forekomster av villrein. Eldrevatn er akkurat nå ganske neddemmet og i hele erosjonssonen ved lokaliteten ble det funnet store mengder kvartsitt. I tillegg ble det påvist en steinfri flate på ca 15×10 m med spesielt mye funn. Sannsynligvis er dette en ryddet flate hvor det har stått hytter/telt. Ved normal reguleringsvannstand ligger dette området helt under vann. Det ble også gjort en rekke kontekstsikre funn i torvlagene som ble fjernet. I den første ruten som målte ca 50×30 cm ble det funnet 5 kjerner og en rekke store og små avslag.

Av redskaper er det foreløpig funnet flere skrapere og to tangespisser. Tangespissene antyder en datering til tidlig-/mellomneolitikum (ca 2500-3500 f.Kr.). I tillegg er det regulære mikroflekker, noe som kan bety en seinmesolittisk datering (ca 4-5000 f.Kr.). Det et likevel problematisk å ”presse” et teknologisk formspråk som er utarbeidet for å beskrive flint ned over et slikt kvartsittmateriale. Vi har for eksempel funnet flere store ensidige kjerner med spiss avspaltingsvinkel, hadde disse blitt funnet ved kysten ville de umiddelbart blitt plassert i tidligmesolitikum (ca 8500-9500 f.Kr.). Så gamle kan imidlertid kjernene fra Hemsedal umulig være, på denne tiden var området dekket av is. (For spesielt interesserte kan en sammenligne med kjerner fra kysten her).  Vi har også en mangel på overflateretusjerte spisser og avfall etter slik produksjon. Dette betyr at vi sannsynligvis ikke har aktivitet yngre enn ca 2500 f.Kr. (seinneolitikum, bronsealder) på lokaliteten.

Vi har påvist kull i ulike lag og antar at det skal bli mulig å få gode C14 dateringer som kan fastslå alderen mer nøyaktig.