Undersøkelsen av gamle åkerlag på gården Eik på Kyrkjøy i Ryfylke viser at selv små utgravninger kan gi verdifull ny kunnskap.
Den kom i stand som følge av at Finnøy kommune ønsket å føre en vannledning over eiendommen. Det viste seg da at det under pløyelaget på enga nedenfor Sjernarøy kirke skjulte seg bevaringsverdige spor etter fortidas bønder i form av flere kulturlag i et avgrenset område. I slutten av april 2014 gjennomførte Arkeologisk museum i Stavanger sjakting av kulturminnet, med dokumentasjon av sediment-stratigrafien i felt og prøveuttak for botaniske analyser og 14C-dateringer. Pollen- og makrofossilanalyse har i etterkant gitt informasjon om at det ble holdt husdyr på beite og dyrket korn fra eldre bronsealder av.
Oversikt over planområdet på enga nedenfor Sjernarøy kirke med sjakta hvor de forhistoriske åkerlagene ble funnet. Fotografert mot SØ. Foto: C.E. Jensen 30.4.2014.
De første bøndene på Eik møtte et landskap som besto av eikeblandingsskog med hassel og or, myrområder og knauser med lyngvegetasjon. I eldre bronsealder sto havet 4-5 m høyere enn i dag. Våre undersøkelser viser at de svidde av den opprinnelige vegetasjonen og anla deretter åker mellom store steiner som lå igjen etter at isen hadde trukket seg tilbake flere tusen år tidligere. Her var jordsmonnet tykkest og mikroklimaet best. Steinene magasinerer varme og skaper le for vind. I det sterkt kullholdige jordlaget som ligger like over mineraljorda er korn datert til ca. 1700 f. Kr. Dessverre er dette, og det øvrige kornet som er funnet på Eik, for sterkt brent til at det kan gjenkjennes hvilket kornslag det er, men på naboøya Finnøy er det funnet forkullet nakenbygg som er datert til en noe yngre periode av eldre bronsealder.
I tillegg til den første fasen med etablering av kornåker, er det også dokumentert åkerbruk og fehold i yngre bronsealder, med korn datert til 900-800 f. Kr. Neste fase som kan sikkert identifiseres er sen vikingetid/tidlig mellomalder med spor etter rydding av stein til åker og beite. Selv om det i området er et stort antall løsfunn fra eldre jernalder, og gravhauger som kan være eldre enn vikingetid, er det ikke påvist bruk av området da i vår undersøkelse. Dette kan imidlertid skyldes at den senere jordbearbeidingen har vært så omfattende at de eldre sporene fra jernalder vanskelig kan gjenfinnes.
3. Avsviingslaget og åkerjorda fra bronsealder er synlige som et mørkt band nederst i sjakt-veggen. Åkrene lå fint plassert oppe i den sør-/sørvest-vendte bakken. Foto: C.E. Jensen 30.4.2014.
Det ble ikke funnet rester av hus eller andre bosetningskonstruksjoner på den undersøkte enga på Eik, men menneskene som anla åkre og holdt husdyr må jo ha bodd et sted. Kanskje litt høyere opp i terrenget, under dagens vei eller kirka?
Resultatene fra undersøkelsen er publisert i rapport som nå også er tilgjengelig på nett:
Jensen, Ahlquist og Fredh 2015: Stratigrafisk undersøkelse av forhistoriske kulturlag på Eik, Sjernarøyene, g.nr. 67, b.nr. 2 i Finnøy k., Rogaland. Oppdragsrapport 2015/11, Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger.
Christin E. Jensen, Førsteamanuensis i botanikk, Universitetet i Stavanger – Arkeologisk museum