For mer enn 9000 år siden ble det reist tre hytter i skogen ved Momarken i Eidsberg, Østfold. Valget av byggetomt var uvanlig og vekker undring. Hva gjorde steinaldermenneskene i storskogen, 1,3 km fra nærmeste fjordarm, nesten 100 meter over havet og i god avstand til elver og innsjøer?
Hyttene
For 9000 år siden lå istidsavsetningen Monaryggen som en ruvende åskam med furu- og løvskog. På sørsiden av åsen var det store sandflater som stedvis ble kuttet av bratte, små daler. På denne sandmoen ryddet steinaldermenneskene plass til tre nærmest identiske hytter. Bygningene var svakt ovale, ca. 6 m lange og med ildsteder på gulvene. I løpet av brukstiden la beboerne igjen flint, hasselnøttskall, brente bein og annet søppel. Alle tre hyttene er C14-datert til tidsrommet 7450–7050 f.Kr., og kanskje var bygningene bebodd samtidig?
Kystfolk i innlandet
Hvem var menneskene som ryddet seg plass inne i Eidsbergskogen, og hvor kom de fra? To selbein som ble funnet i en av tuftene taler for at de hadde nær forbindelse med kysten. Veien fra saltvannet kan ha gått fra den store Glommafjorden, et langstrakt fjordsystem som den gang nærmest delte Østfold i to. Ved å følge elver og bekkeleier gjennom det ulendte ravinelandskapet kunne man gå den om lag 1,3 km lange turen opp til Momarken (se kart).
På jakt etter elgen?
Elgen var et ettertraktet byttedyr i midten av eldre steinalder, men den var fåtallig i kystsonen. Leveforholdene for skogens konge var imidlertid bedre innover i landet. Funn av hjortedyrbein og et stort antall jaktredskaper sannsynliggjør at elgjakten var viktig for de som slo seg ned ved Momarken. Nøtteskall, steinfunn og små beinstykker forteller imidlertid også en annen historie. Det ble sanket planter, fanget pelsdyr og jaktet andre mindre pattedyr, og i en av bygningene lå det til og med en rovfuglklo. Det er nærliggende å tro at det var det det totale antallet av tilgjenglige resurser ved Monaryggen,og ulikhetene mellom kysten og det nære innlandet som lokket menneskene inn i storskogen.
Mer om funnene på Eidsberg og livet innenfor kyststripen kan du lese her.
Et av hyttegulvene ved Momarken. Den opptegnede, store sirkelen markerer kanten av gulvet. På bildet sees også en halvdel av et ildsted med stein. De grå massene øverst til høyre er spor etter et rotvelt. Foto: Magnus Tangen, KHM.
Kart over deler av Glommafjorden og fjordarmen som strakk seg i retning av Mysen ca. 7500 f.Kr. Fra en sidearm av fjorden var det mulig å følge et bekkeleie nordøstover til Momarken. Kart: Axel Mjærum, KHM. Tillatelsesnummer NE12000-150408SAS.