Hvis du graver i et stort beiteområde med en 14 tonns gravemaskin – hva er sjansen for å treffe på to usedvanlig flotte pilspisser av flint? Oddsene er små, men likevel var det akkurat dette som skjedde da to arkeologer fra prosjektet E39 Arkeologi på Nye Veier var på registrering i Gjesdal, Rogaland. Pilspissene har tange og mothake (bilde 1, 3) og er typiske for den europeiske klokkebegerkulturen (ca. 2500-2300 f.Kr.) https://www.norgeshistorie.no/yngre-steinalder/0206-steinalderkulturer.html. Klokkebegerkulturen har fått navnet sitt etter en særegen type dekorerte leirkar med klokkeform. Det er kun funnet fragmenter av slikt kar i Norge – nærmere bestemt på Slettabø i Rogaland. I alt er det bare funnet ca. 50 pilspisser av klokkebegertypen, de fleste er fra kysten av Rogaland og på Lista i Agder. Klokkebegerkulturen forbindes med tidlig metallbruk, husdyrhold, jordbruk og andre store sosiale endringer som finner sted i slutten av yngre steinalder og overgangen mot bronsealder. Det var derfor med stor spenning at Arkeologisk museum i Stavanger undersøkte funnstedet, som ligger flott til i en vestvendt helling på gården Kydland i Gjesdal kommune i Rogaland (bilde 3, 4).
Bilde 2. Utgravningsområdet lå flott til i en vestvendt helling (dronefoto: Satu Lindell/AM-UIS)
Bilde 3. Funn av små fliser av flint av samme type som pilspissene. Flisene kan være avfall fra produksjon av pilspisser (foto: Anja Mansrud/AM-UIS)
I Danmark og på kontinentet er klokkebegerspisser ofte funnet i graver, men på Kydland fant vi verken spor etter graver eller bosetning. Derimot dukket det opp mange små flintfliser (bilde 3). 90 % av flisene var så små at de ville forsvunnet gjennom et såld med 4 mm maskevidde. Vi måtte derfor bruke såld med 2 mm maskevidde for å få samlet inn alt (bilde 4). De fleste funnene lå like under torven, samlet innenfor noen få kvadratmeter. Mest sannsynlig dreier det seg om en jaktpost eller en liten rasteplass hvor en eller flere personer har arbeidet med flinthåndverk for omkring 4000 år siden (bilde 5). Fra Kydland har man godt utsyn og kunne speide etter vilt som trakk gjennom dalen nedenfor (bilde 2). Flintflisene kan være avfall fra produksjon av pilspissene, ettersom flinten så lik (bilde 3). Klokkebegerspissene er laget med en spesiell teknikk der man former gjenstanden ved å presse små flak av kanten av et tynt flintemne, ved hjelp av et tilspisset gevir. Denne teknikken kalles flateretusjering, og regnes for å være et svært avansert håndverk. I dem kommende tiden vil materialet bli grundig studert og vi håper å kunne bekrefte antagelsen om at pilspissene ble laget på stedet – eller å finne ut hva annet som er blitt tilvirket på plassen.
Bilde 4. 90 % av funnene var små flintfliser som ville blitt spylt gjennom såld med 4 mm maskevidde. Det ble derfor brukt såld med 2 mm maskevidde, og funnene måtte plukkes ut med pinsett (foto: Anja Mansrud/AM-UIS)
Bilde 5. De fleste flintflisene lå innenfor noen få kvadratmeter (markert med en rød ring). Trine Faltinsen viser hvor de(n) som laget pilspissene en gang for ca. 4000 år siden kan ha sittet og arbeidet (foto: Anja Mansrud/AM-UIS)
Bilde 5. Utgravning på Kydland (foto: Anja Mansrud/AM-UIS)
Bilde 6. Anna Ylitalo og Trine Faltinsen fingraver (foto: Anja Mansrud/AM-UIS)