Kanten 1 er, med sine tilnærmet 14 mål, den største lokaliteten som undersøkes på E39 Kanten-prosjektet. Fra registreringene vet vi at det har vært tilhold her over en periode på nærmere 6500 år, fra senmesolitikum og frem til i dag. Så langt har vi funnet spor etter steinaldertilhold på i alt fire adskilte områder innad på lokaliteten, i tillegg til en mengde strukturer fra yngre perioder.
Den eldste aktiviteten på Kanten 1
Kystnære boplasser fra fangststeinalderen knyttes gjerne direkte opp mot samtidig havnivå og tilgang til marine ressurser. Dette er også tilfellet på Kanten. Så langt har vi en arbeidshypotese om at havnivået i området rundt lokaliteten har nådd sitt maksimumsnivå rundt 6000 f.Kr., da Tapestransgresjonen hadde sin største utbredelse, og at det da stod mellom 7-8 meter over dagens. Dette stemmer godt overens med de aktivitetsområdene fra steinalder vi har påvist, både på Kanten 1 og søsterlokaliteten Ime Myrane.
Ved å lese landskapet ser vi at aktivitetsområdene på Kanten 1 har ligget på en liten, sørvendt halvøy rett ved et sund som har strakt seg mellom lokaliteten i nord, og en langstrakt øy som i dag utgjør høydedraget Langåsen i sør. Her kan det tenkes at tilgangen på marin føde har vært god, i tillegg til at veien har vært kort til det kystnære innland.
Kart over aktivitetsområdene fra steinalder på Kanten 1, med havnivå satt til 8 og 10 meter over dagens.
Når vi ser på funnmaterialet vi har innhentet så langt, så speiler steinaldermaterialet fra Kanten 1 vår hypotese om erverv basert på fiske, fangst og jakt. Av funn som peker oss i den retningen kan nevnes flere pilspisser fra den yngre delen av steinalderen (neolitikum), samt mikroflekker og et linesøkke som gjerne knyttes til marin fangst og fiske i siste del av den eldre steinalderen (senmesolitikum).
Et utvalg funn fra Kanten 1. Fra venstre: Linesøkke, trinnøks, pilspiss og keramikk.
I tillegg til fangstredskaper er det også gjort funn av fire økser på lokaliteten. Tre av disser er relativt små trinnøkser, mens én er en kraftig erodert nøstvetøks. Dette materialet har mange likhetstrekk med øksefunnene fra Ime Myrane – og også øksene fra Jakobhola – og vi håper at en videre bearbeiding av funnmaterialet fra lokalitetene vil belyse de romlige og temporale forholdene dem imellom.
Lange jordbrukstradisjoner
I dag er området hvor Kanten-lokalitetene ligger et oppdyrket dalføre som hovedsakelig brukes til beitemark, og vi vet at alle lokalitetene har vært gjenstand for dyrkning og pløying over lengre tid. I de områdene som har vært skrinne har man i moderne tid bygd opp steinmurer, såkalte «borger», for å maksimalt utnytte potensialet for dyrkbare flater, og disse er godt synlige i landskapet.
Eksempel på «borg» fra lokaliteten Ime Myrane. Oppbygde terrasser som bedret forholdene for jordbruk på Kanten.
Vi vet i midlertid at jordbruksaktiviteten på Kanten er betydelig eldre enn de sporene som var observerbare før undersøkelsene satte i gang, og vi snakker sannsynligvis om at dyrking har foregått her for flere tusen år siden. De første ledetrådene om gammelt jordbruk på stedet hadde vi allerede i hende før vi begynte vårt arbeid på Kanten. Dateringsresultatene fra fylkeskommunens registreringer viste at lokaliteten inneholdt kokegroper, ildsteder og andre strukturer fra bronsealder, eldre jernalder og yngre jernalder/middelalder, perioder hvor jordbruket stilte sterkt som primærnæring for mange, og særlig i områder et stykke unna kysten. I tillegg til disse har vi nå påvist flere kokegroper, en mulig huskonstruksjon, og et dyrkningslag med flere mulige dyrkningshorisonter, samt ardspor.
E39 Kanten-prosjektet tikker mot slutten, og i det videre arbeidet vil det bli spennende å utforske dateringene og funnmaterialet fra Kanten 1 videre, samt sammenstille resultatene med de øvrige lokalitetene innenfor prosjektet.