Av Annette Solberg, prosjektmedarbeider E18 Tvedestrand-Arendal
Noen av de første undersøkte boplassene fra yngre steinalder ble gravd ut av Anders Nummedal og Helge Gjessing i 1918-1919 ved Narestø og Viten i Tvedestrand kommune i Aust-Agder. Siden den gang har det ikke vært undersøkt mange boplasser fra denne perioden i området, men innsamlingen av løsfunn fra samme tid har vært omfattende. Med prosjektet E18 Tvedestrand-Arendal får vi nå en ny innsikt i denne perioden.
I perioden 2014-2016 skal Kulturhistorisk museum gjennom prosjektet E18 Tvedestrand-Arendal gjennomføre undersøkelser av 38 lokaliteter, hvor av 34 fra steinalder. Prosjektets satsningsområde er å forstå endringer og brudd i redskapstradisjoner, landskapsbruk, steinteknologi og sosiale relasjoner. Et forskningsområde er å skape en bedre forståelse av yngre steinalder på Sørlandet og ved E18 Tvedestrand-Arendal undersøkte vi i 2014 fire lokaliteter ved Krøgenes i Arendal kommune som har vært i bruk i yngre steinalder.
B- og C-spisser fra Lokalitet D5 Krøgenes. Foto: Annette Solberg
I begynnelsen av det forrige århundre ble det undersøkt flere boplasser på Sørlandet fra tidligste- og mellomste periode i yngre steinalder, også kalt tidlig- og mellomneolitikum. Aust-Agder har noen av de tidligst kjente boplassene fra yngre steinalder som Narestøboplassene og Vitenboplassen i Tvedestrand kommune. Disse boplassene har i likhet med de neolittiske lokalitetene på Krøgenes ligget i et skjærgårdslandskap ut mot Skagerak.
Inntil Gabriel Gustafsson undersøkte Holeheia i Rogaland i 1898 hadde det ikke vært kjent keramikk fra steinalderen i Norge. Dette var noe som fantes ellers i Europa, men som norsk arkeologi foreløpig hadde vært foruten. Keramikken hadde vært med på å danne det kronologiske rammeverket i Sør-Skandinavia for yngre steinalder og en rekke kulturgrupper som traktbegerkultur, gropkeramisk kultur og klokkebegerkultur ble definert på bakgrunn av keramikken. Med keramikkforekomstene på Holeheia og senere ved Anathon Bjørns undersøkelser på Korsen på Sunnmøre i 1919 samt de nevnte boplassene på Narestø og Viten undersøkt av Anders Nummedal og Helge Gjessing i 1918-1919 ble endelig keramikk også påvist i norsk kontekst.
Keramikk fra Narestø. Foto KHM
Narestø I og II
Skiferspiss fra Narestø. Foto KHM
Narestøboplassene I og II lå med kun få meters avstand, men Narestø I lå 2,5 meter lavere i terrenget enn Narestø II. Til sammen ble det undersøkt 99 m2 på de to lokalitetene og det ble samlet inn 15 889 artefakter, hvor av 831 keramikkskår. Keramikken var dekorert med blant annet snorstempler, innrissede linjer, pinneinntrykk og så videre. Pilspissmaterialet med tangespisser av typen B og C er av samme type som ble funnet på Krøgenes D5 i 2014. Spissene er i følge Anathon Bjørn langt dårligere utført enn sine paralleller i sørskandinavisk arkeologi «i det flekken er uregelmessig tresidet og de sagtannede egglinjer mindre vel utført». Dette er en god beskrivelse som også passer på pilspissmaterialet fra Krøgenes D5. Narestøboplassene har i ettertid vært gjenstand for utallige diskusjoner og analyser og er tradisjonelt datert til tidlig- og mellomneolitikum.
Viten
Vitenboplassen er ikke like godt kjent i ettertid og ble heller ikke undersøkt i like stort omfang som Narestøboplassene. Anders Nummedal gravde to sjakter gjennom boplassen på til sammen 17 m2, mens resten av boplassen på ca. 140 m2 ble bevart for eventuelle fremtidige undersøkelser. Det ble totalt samlet inn 1121 artefakter, hvor av 118 keramikkskår. Keramikken var dekorert med snorstempel, groper og kamstempel. Også her inneholder funninventaret pilspisser av typen B og C slik som på Krøgenes D5 og Narestøboplassene. Keramikk har imidlertid vært fraværende ved E18 Tvedestrand-Arendal så langt.
Yngre steinalder ved E18 Tvedestrand-Arendal
Fra 1980-tallet og frem til i dag har det blitt undersøkt en rekke boplasser over hele Sør-Norge fra yngre steinalder og vi har fått et langt større innblikk i det neolittiske samfunnet enn ved begynnelsen av forrige århundre. Det vi ser ved Krøgenes er at det skjer en radikal endring i funnmaterialet i overgangen fra eldre til yngre steinalder. Det ble undersøkt fem boplasser som lå relativt nær hverandre, og de lå fra 14-22 moh. En boplass (Krøgenes D2) lå på 22 moh. og har et funninventar preget av produksjon av nøstvetøkser og mikroflekker fra siste del av eldre steinalder. To av boplassene (Krøgenes D7 og D10) lå på 19-20 moh. og funninventaret på disse gjenspeiler klart en tidligneolittisk datering med mye regulær flekkeproduksjon med makroflekker. Krøgenes D1 lå imidlertid fra 16-20 moh. og her er det påvist aktivitet fra både tidligneolitikum og mellomneolitikum. Den yngste boplassen er Krøgenes D5 som lå på 14 moh. og her er det først og fremst pilspisser av typen B og C samt flekkeproduksjon. Funnmaterialet og teknikk på denne boplassen skiller seg imidlertid ut fra de øvrige boplassene og er typologisk datert til siste del av mellomneolitikum.
Det omtalte området med et havnivå 14 meter høyere enn i dag. Illustrasjon: Jo Simon F. Stokke
Det omtalte området med et havnivå 19 meter høyere enn i dag. Illustrasjon: Jo Simon F. Stokke
Tidligere kjente funn fra yngre steinalder på Kvaastad. Foto KHM
Lokalitetene som skal undersøkes denne sesongen ligger ved Sagene og Kvaastad. Disse ligger høyere i terrenget fra 40-55 moh. og ett godt stykke inn i landet fra dagens kystlinje. Ved Kvaastad er det imidlertid i løpet av forrige århundre samlet inn et omfattende funnmateriale fra yngre steinalder, blant annet skiferspisser og pilspisser i flint av type B og C som ved Krøgenes D5, Narestø og Viten. Det ble ikke funnet noen diagnostiske funn for yngre steinalder under registreringene utført av Aust-Agder fylkeskommune ved Kvaastad. Størrelsen på årets lokaliteter på inntil 2,5 mål samt funnene i nærområdet åpner allikevel opp for flerfasede boplasser fra både eldre og yngre steinalder. Vi ser derfor frem til en ny spennende sesong med 13 nye lokaliteter og 18 uker feltarbeid.
Les mer:
Bjørkli, Birgitte. 2014. Utgravningene langs nye E18 Tvedestrand-Arendal. Årets sesong. https://norark.no/undersokelse/utgravningene-langs-nye-e18-tvedestrand-arendal-arets-sesong-2
Eskeland, Knut F. 2014. Rapport fra arkeologisk registrering E18 Tvedestrand-Arendal, Aust-Agder fylkeskommune. http://issuu.com/austagderfk/docs/rapport_e18_tvedestrand-arendal
Sundet, Niels Ole. 2014. E18 Tvedestrand-Arendal – arkeologiske utgravninger av verdensarv. https://www.austagderfk.no/tjenester-og-fagfelt/kulturminnevern-/nyheter-kulturminnevern/e18-tvedestrand-arendal–arkeologiske-utgravinger-av-verdensarv/
Viken, Synnøve. 2015. Arkeologi i et kvartseldorado. Om strategier og problemstillinger knyttet til et lokalt råstoff. https://norark.no/undersokelse/arkeologi-midt-i-et-kvarts-eldorado