Ved kysten av Aust-Agder danner grunnfjellet et lavt og kupert landskap. Løsmasser er i hovedsak begrenset til små lommer i berggrunnen og i dalfører. Topografien i området er i dag preget av heier, knauser, vann og myrer. Langs kysten finnes tallrike krokete fjorder, viker og smale sund, og et mylder av øyer og skjær. Den kuperte topografien gjør at landskapet har sett likeartet ut også i steinalderen, da havnivået var inntil 60-70 meter høyere enn i dag. Kystlandskapet i Aust-Agder har på denne måten vært ideelt for mennesker i eldre steinalder som i stor grad livnærte seg på marint føde og som gjerne bodde langs ytterkysten på øyer, ved sund og i små viker. Det kan imidlertid være flere lokale forhold som gjorde området attraktivt for steinaldermenneskene.
Lokal geologi og kvartsproblematikk
Utenfor den sørlandske breksjen; en geologisk forkastningslinje 20-30 km fra kysten, består grunnfjellet i Aust-Agder av en utløper av bergartskomplekset som kalles bambleformasjonen, der gneiser og granitter er fremtredende, vekslende med områder med gabbro, glimmerskifer og tallrike mindre forekomster av feltspat, kvarts og kvartsitt, i tillegg til jernholdige malmer. Foreløpige resultater fra utgravningene langs nye E18 mellom Tvedestrand og Arendal viser at den lokale kvartsen var særlig attraktiv for de første menneskene som holdt til i området. Kvarts varierer i utseende fra glassaktig, gjennomsiktig til matt lysgjennomskinnelig. Den finnes i både fargeløse og fargete varianter, men ren kvarts er fargeløs slik som i bergkrystaller. I likhet med flint viser kvarts konkoidale bruddflater med skarpe kanter og hjørner mellom bruddflatene når den blir slått. Dette gjør at enkelte kvartsvarianter har vært velegnet for redskapsproduksjon i steinalderen.
En problemstilling vi som arkeologer måtte forholde oss til når det gjelder kvartsen som ble funnet på de ulike lokalitetene er at det finnes et utall gruver som kan relateres til bergverksdrift i området fra 1700-1900-tallet. Flere av gruvene ligger i umiddelbar nærhet til steinalderlokaliteter, og rundt disse gruvene ligger det mengder med knust kvarts. Når kvarts ble funnet på lokalitetene måtte man derfor bedømme om kvartsen var slått av steinaldermennesker, om den stammet fra nyere tids brudd eller om den var naturlig forekommende. Dette var også en problemstilling Aust-Agder fylkeskommune hadde forholdt seg til på registreringene, og vi hadde derfor et godt inntrykk av hva vi kunne forvente på de ulike lokalitetene allerede før vi var ute fra kontoret.
Ulike råstoffstrategier
Det ble raskt tydelig at kvartsen i områdene som skal undersøkes er av svært varierende kvalitet, og at steinaldermenneskene hadde ulike tilnærminger til bruken av kvarts basert på kvalitet og råstofftilgang. Lokalitetene Krøgenes D3 og Hesthag C2 illustrerer dette godt.
Her har undersøkelsene begynt på Krøgenes D3. Foto: Synnøve Viken
Krøgenes D3 var på utgravningene i 2014 bedre kjent som «kvartslokaliteten». Lokaliteten har spor etter aktivitet fra seinmesolitikum som er siste fase av eldre steinalder (ca. 6350 – 3800 f. Kr), men kan også ha vært besøkt noe tidligere og seinere. Funnmaterialet viser en høy grad av kvartsutnyttelse. Hele 11 122 av totalt 11 156 funn er av kvarts av høy kvalitet. Kvartsen er melkehvit gjennomskinnelig til glassaktig gjennomsiktig. Den er plastisk, og det er mulig å sette sammen igjen deler av materialet, siden en stor andel av avslagene er hele. Dette råstoffet har egnet seg godt til redskapsproduksjon. Lite av kvartsen har cortex, og kvartsen har sannsynligvis blitt utvunnet og grovrenset ved et brudd før kvartsemner av god kvalitet har blitt fraktet til lokaliteten. Materialet stammer i hovedsak fra primærreduksjonen av disse emnene, da bare noen få biter er sekundærbearbeidet til redskaper. Ferdige redskaper eller emner til redskaper ser ut til å ha blitt med knakkerne videre på ferden.
Høststemning på Hesthag C2. Foto: Synnøve Viken
Hesthag C2 har spor etter aktivitet fra mellommesolitikum (ca. 8250 – 6350 f. Kr) til seinneolitikum (ca. 2350 – 1700 f. Kr), hvor hovedvekten av aktiviteten har funnet sted i siste del av mellommesolitikum. Funnmaterialet viser en variert bruk av råstoff, men storparten av funnmaterialet stammer fra reduksjon av små strandflintknoller. Også her er det funnet slått kvarts. Kvartsen er jevnt over av dårligere kvalitet enn det som var tilfellet på Krøgenes D3, da den er sprøere og har flere naturlige sprekker. Kvartsen fra denne lokaliteten har derfor ikke egnet seg like godt til produksjon av redskaper. Det forekommer riktignok hele avslag av kvarts av høyere kvalitet blant materialet og to av disse har blitt sekundærbearbeidet.
Bergkrystallspiss funnet på Hesthag C2
Det er også funnet mye slått bergkrystall på Hesthag C2, deriblant mikroflekkekjerner og mikroflekker. En del av bergkrystallen er sekundærbearbeidet til redskaper, men det finnes også hele, ubearbeidede bergkrystaller blant materialet. Kvartsen kan, i dette tilfellet, regnes som et biprodukt knyttet til bearbeiding og rensing av klaser med bergkrystall som har blitt fraktet til lokaliteten.
Videre undersøkelser langs nye E18 Tvedestrand-Arendal
Dette innlegget er en smakebit på noe av det E18-prosjektet Tvedestrand-Arendal vil se nærmere på. I løpet av årene 2014-2016 vil prosjektet undersøke i alt 34 steinalderlokaliteter som ligger fra 14 – 58 meter over dagens havnivå. Dette vil sammen med andre nyere undersøkelser av steinalderlokaliteter i Aust-Agder gi et godt innblikk i den kulturelle utviklingen og variasjonen innen teknologi, råstoffbruk, boplasstruktur og landskapsutnyttelse i et område som frem til nå har vært en hvit flekk på steinalderkartet.
Les mer:
Bjørkli, Birgitte. 2014. Utgravningene langs nye E18 Tvedestrand-Arendal. Årets sesong. https://norark.no/undersokelse/utgravningene-langs-nye-e18-tvedestrand-arendal-arets-sesong-2
Carrasco, Lotte. 2013. Steinalderboplass på Marisberg. https://norark.no/undersokelse/steinalderboplass-pa-marisberg
Eskeland, Knut F. 2014. Rapport fra arkeologisk registrering E18 Tvedestrand-Arendal, Aust-Agder fylkeskommune. http://issuu.com/austagderfk/docs/rapport_e18_tvedestrand-arendal
Mansrud, Anja. 2014. Skjevigas skjulte steinalderskatter graves frem i lyset. https://norark.no/undersokelse/skjevigas-skjulte-steinalderskatter-graves-frem-i-lyset
Sundet, Niels Ole. 2014. E18 Tvedestrand-Arendal – arkeologiske utgravninger av verdensarv. https://www.austagderfk.no/tjenester-og-fagfelt/kulturminnevern-/nyheter-kulturminnevern/e18-tvedestrand-arendal–arkeologiske-utgravinger-av-verdensarv/
Thorsnæs, Geir. (2014, 21. november). Aust Agders Geologi Og Landformer. I Store norske leksikon. Hentet 29. januar 2015 fra https://snl.no/Aust-Agders_geologi_og_landformer