Av Anja Mansrud, Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger
I forbindelse med kulturminneprosjektet Arkeologi på Nye Veier har Arkeologisk museum i 2019 og 2020 gravd ut flere små rasteplasser fra eldre og yngre steinalder i området rundt Klugsvatnet i Gjesdal kommune. Høsten 2020 traff vi på de eldste sporene etter mennesker som så langt er registrert i Gjesdal (bilde 1, 2). Store mengder redskaper og avfall av flint viser at folk har laget og brukt steinredskaper på stedet gjennom lang tid. De fleste funnene kan tidfestes til eldre steinalder (ca. 8000-6500 f. Kr) og er etterlatt på stedet av mennesker som har drevet med jakt, fiske og sanking.
Bilde 1. Utgravningsområdet på Bollestad lå i en vestvendt helling med utsyn mot Klugsvatnet mot sør og Edlandsvatnet mot vest. På neset som stikker ut i vannet bak i bildet er flere funnsteder fra steinalder undersøkt i 2019 og 2020. (foto: Satu Lindell/AM-UIS)
Bilde 2. Anna Ylitalo, Ester van de Lagemaat og Ann-Kristin Dahlberg graver på Bollestad i Gjesdal en vakker høstdag i september. I løpet av en åtte ukers periode ble det gravd og såldet frem ca. 8000 funn av flint (foto: Anja Mansrud/AM-UIS)
Steinalderfolkene hadde trolig større bosetninger ute ved kysten og de forflyttet seg mellom kyst og innland langs elvene i Figgjovassdraget (datidens E39). Fra kysten har de brakt med seg små knoller av flint. Blant funnene har vi blant annet identifisert spor etter en spesiell teknologisk tradisjon. Omkring 8000 f.Kr. inntreffer nemlig en endring i måten steinaldermenneskene laget redskapene på. Flinthåndverkerne begynner nå å trykke regelmessige, sylskarpe flintblader, såkalte flekker, fra en fint preparert kjerne (fig. 3). Denne teknikken gir kjernen en karakteristisk, konisk form (bilde 4).
Kjernen kan opprinnelig ha vært ganske stor. De første flekkene som ble presset av var lange og brede (bilde 5) men etter hvert ble de mindre og mindre. Små flekker, såkalte mikrolitter, kan ha blitt brukt som egger i redskaper laget av bein, som dolker (bilde 6) eller pilspisser. Denne tradisjonen har opphav langt øst, i Russland og Baltikum. Sammen med DNA-analyser av menneskeskjeletter tyder disse endringene på at nye grupper av steinaldermennesker kan ha vandret inn i Norge fra øst for omkring 10 000 år siden. Så langt har vi funnet få spor etter denne tradisjonen i Rogaland. Dette skyldes at bosetningene som lå ute ved kysten ble begravet etter en kraftig havstigning som fant sted for 7000-6500 år siden. Utgravningene i Gjesdal gir oss dermed ny og viktig kunnskap om forhistorien i fylket
Bilde 3. Konisk formet kjerner av flint fra Bollestad. Flinthåndverkerne har presset små regelmessige flintflekker fra kjernen (foto: Anja Mansrud/AM-UIS).
Bilde 5. Oliver Sørskog viser frem en stor fin flekke som ble funnet på Bollestad. Den kan ha blitt brukt som kniv (foto: Anja Mansrud/AM-UIS).
Bilde 5. Mange av funnene fra Bollestad er slanke, tynne flintblader (flekker) som vist på det nederste bildet. Slike flekker er særlig gode å skjære i bein med, men de har også blitt brukt som egger i sammensatte beinredskaper, slik vi ser på det øverste bildet. Dolken på bildet en kopi av et funn fra Russland, laget av Morten Kutschera (foto nederst: Anja Mansrud/AM-UIS, øverst: Nicole Brody).
Vi har ikke funnet knokler som kan forteller oss hva slags arter de har jaktet, fangstet og fisket. Men funnene på Bollestad er fra samme periode som en annen kjent boplass i Rogaland, nemlig Vistehulen. Fra Vistehulen vet vi at menneskene spiste bla. hjortevilt, villsvin, fisk og fugl. Vi har også funnet brente hasselnøttskall. Dette viser at det ikke bare var kjøtt som sted på menyen, selv om vi tradisjonelt kaller disse menneskene for jeger-sankere. Nøtteskallene kan vi dessuten datere med C14-metoden og i løpet av vinteren håper vi å kunne tidfeste den eldste bosetningsfasen mer nøyaktig .
På Bollestad ble det også funnet en pilspiss fra yngre steinalder/bronsealder (2200-600 f. Kr). Kanskje er pilen skutt ut fra en av buestillingene som lå på høydedraget ovenfor steinalderboplassen (bilde 6). Fra høydedraget over Klugsvatnet har man godt utsyn i flere retninger og ideelle forhold for å speide etter vilt. C14-dateringer viser at disse anleggene kan ha vært i bruk fra bronsealder og frem til i dag.
Bilde 6. Utgravningsområdet sett mot vest, med dagens E39 og Edlandsvatnet i bakgrunnen. Rundt høydedraget lå det fire buestillinger. Disse har vært brukt som skjulesteder for jegere i flere tusen år og frem til i dag i området Vi fant store mengder redskaper og avfall som viser at det er laget og brukt steinredskaper på stedet gjennom lang tid. De fleste funnene er fra eldre steinalder (ca. 8000-6500 f. Kr), men det ble også funnet en pilspiss fra yngre steinalder/bronsealder (2200-600 f. Kr). Kanskje er pilen skutt ut fra et av bågastellene som lå på kanten av høydedraget rundt steinalderboplassen (dronefoto: Krister Eilertsen/AM-UiS).
Bilde 7. Flateretusjert pilspiss fra yngre steinalder eller bronsealder (foto: Anja Mansrud/AM-UiS)