På jakt etter jernalderens Blaker

På Blaker, rett øst for kirken, undersøkes det i sommer et jorde med omfattende funn fra jernalderen. Utgravningene begynte 22. mai, og fortsetter til slutten av august. Blakerområdet er kjent for rike kulturminner. Blaker har historie som kirkested tilbake til middelalder, og gårdsnavnene i området tyder på at gårdene kan stamme fra jernalderen. Det er flere gravfelt og enkeltliggende gravhauger nær utgravningsområdet, og tidligere undersøkelser gir pekepinn om hva som kan forventes. Tidligere metallsøk på jordet har frembrakt gjenstandsfunn som dekker en lang periode fra romertid til middelalder.

Utgravningen foregår på jordet foran Blaker kirke, ikke langt fra Glomma (dronefoto: Magne Samdal).

På Foss, bare ca. 100 m fra utgravningsområdet er det påvist kokegroper og del av langhus fra jernalder. Om lag 300 m sørøst for lokaliteten ble det i 2004 undersøkt et stort kokegropfelt på Bergerjordet. I tillegg til drøyt 180 kokegroper ble det undersøkt 10 fotgrøfter fra gravhauger, og 9 kremasjonsgraver hvorav 6 var tilknyttet gravhaugene. Gravene stammet fra førromersk jernalder til begynnelsen av folkevandringstid. Kokegropfeltet var i bruk før, under og etter gravene, fra 700-tallet f.Kr. til overgangen merovingertid–vikingtid. Også på Svarstad, ca. 400-600 m øst for lokaliteten, er det funnet bosetningsspor, inkludert to hus fra yngre bronsealder og førromersk jernalder, kokegroper og ildsteder fra yngre bronsealder og frem til høymiddelalder, samt rester av en smie/reduksjonsovn.

Ved årets utgraving ved Blaker jobber vi fremdeles med å fjerne matjorden. Nedgravd i undergrunnen har vi hittil funnet ca. 140 kokegroper og over 300 mulige stolpehull. Strukturene ligger samlet, og delvis under og over hverandre. Alle stolpehullene stammer trolig fra hus på en jernaldergård, mens kokegropene heller er å forstå som spor etter et samlingssted for store grupper av mennesker. Siden kokegropene og stolpehullene overlapper hverandre, er det grunn til å tro at disse aktivitetene ikke har skjedd samtidig. Trolig har man brukt stedet i lang tid, men til forskjellige formål.

Gruppe med kokegroper og nedgravninger, der en oval kokegrop til venstre skjærer en rektangulær kokegrop, som igjen skjærer en mindre nedgravning oppe til høyre, og nok en rektangulær kokegrop skjærer nedgravningen. Ytterligere én oval kokegrop ligger oppe i venstre billedkant (foto: Camilla C. Wenn).

Foreløpig har vi noen indikasjoner på perioder med aktivitet, men det vil bli gjort omfattende analyser og dateringer som del av prosjektet for å få en bedre forståelse av når og hva slags aktiviteter som har foregått. Under registreringen i forkant av utgravingen fikk Akershus fylkeskommune datert prøver til ca. 400-200 f.Kr. og ca. 100-350 e.Kr., i periodene vi kaller førromersk jernalder og romertid. Av kokegropene er en god del svært store, blant dem også rektangulære kokegroper. Disse ser ut til å dukke opp i midten av romertid, på 200-tallet e.Kr., og er i bruk til overgangen til yngre jernalder, mot slutten av 500-tallet.