Teamet vårt bestående av tre arkeologer har kommet godt og vel halvveis med undersøkelsen av røysfeltet på Auklend. Feltet er mangfoldig, både i antall og variasjon i størrelse og form.
Demontering av røyser er noe som tar tid. I et forsøk på å forstå røysenes oppbygning og sammensetning er det viktig å plukke steiner i lag til man kommer ned til indre konstruksjoner, fyllskifter eller andre elementer som kanskje kan si noe om røysenes funksjon.
Feltet på Auklend er sammensatt av røyser av forskjellig størrelse, hvor sammensetningen av stein også varierer fra røys til røys. De aller fleste kan vise til en diameter på 3-5 meter hvor steinene varierer i størrelse fra relativt små til store så store at de må fjernes med maskin. Røysene av denne typen har ofte blitt anlagt med utgangspunkt i en større jordfast stein, eller mellom to større steiner. Flere av disse har også inneholdt en indre konstruksjon i form av en mindre sirkulær eller rektangulær steinsetning. Selv om vi har gjort funn av enkelte keramikkskår, inneholder røysene svært få gjenstandsfunn.
Flo renser en av røysene som snart skal demonteres.
Feltet i sin helet strekker seg nedover en svakt skrånende flate, og på det nederstliggende feltet har vi avdekket og undersøkt noen røyser som skiller seg noe ut hva kommer til oppbygning og sammensetning. Et godt eksempel på dette er R34. Denne røysen består utelukkende av stein på av størrelsen 10-15 cm, og steinene er åpenbart nøye plassert for å danne en tilnærmet perfekt sirkel og en jevn kurvatur. Denne røysen vitner om en omhyggelig planlagt konstruksjon hvor konstruksjonsmaterialet er utvalgt og plassert med omhu. Røysen var uten funn og åpenbare indre konstruksjoner.
Røys 34, en meget forseggjort røys. Det ble ikke gjort noen gjenstandsfunn i denne røysa.
En av de større røysene, R 5. Den er ca. 7 meter i diameter og anlagt ved to større steiner. Det ble funnet keramikk i de lavere lagene i denne røysa.
Som nevnt så er det bare gjort enkelte funn av keramikk i et par av røysene. Derimot har vi gjort funn av flere kvernsteiner, og fragmenter av disse i røysene. Disse er lagt ned i røysen, ofte i det øverste laget. Hvorfor kan man ikke si sikkert, men symbolikken i en slik gjenstand kommer man ikke utenom. En kvernstein brukes til å omforme eller foredle et materiale. Om det er korn, bein eller andre råmaterialer kan dette symbolisere en overgang fra en tilstand til en annen. I tillegg til kvernsteinene er det påfallende mye steiner av blå kvart i røysene. Kvartsen er spredt i nesten alle konstruksjonene, hvor enkelt større kvartsbiter pryder toppen av røysene. Denne stein typen er mest sannsynlig lokal, men åpenbart med hensikt brukt som en del av røysfyllet.
En av de større bitene med blå kvarts. denne prydet toppen av en av røysene.
En av kvernsteinene funnet i en røys. Denne er også delt i to, noe flere er.
Etter alt å dømme kan dette feltet dateres til eldre jernalder. Prøvematerialet er ikke sendt inn, men ut ifra røysene å dømme, sammen med det sparsommelige gjenstandsmaterialet er dette en trolig tidfesting. I prosjektets siste fase vil fokus være å få undersøkt så mange som mulig av de gjenværende røysene samtidig som vi vil forsøke å finne gode kontekster til dateringer. Kanskje vil det vise seg at røysfeltet har vært i bruk over lengre tid enn vi antar.
Tre av røysene i midtre deler av feltet.