Fangst og fiske for 6000 år siden

Senhøsten 2021 gjennomførte Kulturhistorisk museum en undersøkelse av to steinalderboplasser ved Kloppedalsmyra i Eydehavn, Arendal.

Etter en innledende undersøkelse viste det seg raskt at den ene hadde et mye større vitenskapelig potensial enn den andre, og det ble derfor prioritert å fokusere kun på denne i det videre arbeidet.

Lokalitetenes beliggenhet i dagens Eydehavn. Illustrasjon; Magnus Holen, KHM

Lokaliteten under utgravning. Boplassen ligger fint til mellom beskyttende bergvegger. Foto; Birgitte Bjørkli, KHM

Da vi startet arbeidet så vi raskt at en av dem så særdeles lite lovende ut, og etter en kort undersøkelse fikk vi det bekreftet. Vi konsentrerte oss derfor om den andre boplassen, som fikk det artige navnet Klopp 1.

Boplassen viser seg å ha vært i bruk i overgangen mellom eldre og yngre steinalder (ca. 4000 f.Kr.), noe som passer godt med beliggenheten over havet. Dette er en brytningstid mellom eldre- og yngre steinalder, og funn av en stor mengde pilspisser i kombinasjon med beliggenheten helt i strandsonen peker i retning av en klassisk fangstboplass. Utgravningen gav et innblikk i denne brytningstiden mellom etableringen av det tidlige jordbruket- og en jakt og fangstbasert økonomi i området, og er svært interessant i så måte.

For 6000 år siden lå boplassen på en liten øy, fint plassert i strandkanten med minst to havnemuligheter. Rundt boplassen er det høye berg som har beskyttet mot vær og vind, og gitt ekstremt god utsikt i flere retninger. Plasseringen vitner om at man på den tiden var like opptatt av boligens beliggenhet som det vi er i dag.

Landskapet rundt Eydehavn for rundt 6000 år siden, når havet sto ca 19 meter høyere enn i dag. Illustrasjon; Magnus Holen, KHM

Som ved de fleste andre steinalderutgravninger i Norge består funnmaterialet ved Klopp 1 utelukkende av stein, nokså jevnt fordelt mellom flint og kvarts. Selv om vi har funnet over 3000 gjenstander på boplassen, er mesteparten av dette avfall fra produksjonen av redskaper.

Dette avfallet er verdifullt på den måten at det forteller noe om teknologien på boplassen, som igjen kan gi oss tolkningsmuligheter for blant annet alder, opprinnelse, sosiale forhold og diverse andre aspekter som er vanskelige å forklare uten tilgang på skriftlige kilder.

På boplassen fant vi to rektangulære økser av bergart. Begge er slipt over det hele, har rette sidekanter og rett egg, og passer tidsmessig godt med det øvrige funnmaterialet. Og selv om de er laget av stein vil økser fra denne perioden for de fleste være gjenkjennbare som økser,

I tillegg til de to øksene fant vi flere økseemner (uferdige økser) av samme type materiale som de ferdig øksene. Funnene lå nokså tett sammen. Det kan tyde på at de har utgjort et slags lager av halvferdige økser, som av en eller annen grunn aldri ble gjort ferdige.

Boplassen var også rik på fragmenter av slipeplater. Slipeplater kan sammenlignes med sandpapir, men ble brukt til å slipe økser og andre steinredskaper.

På lokaliteten ble det funnet flere biter av slipeplater av sandstein. Denne ser ut til å ha vært sirkulær og rundt 20-30 cm i diameter før den ble oppbrukt og kastet. Foto; Birgitte Bjørkli, KHM

Pilspissene vi fant i Eydehavn går under kategorien tverrpiler, og skiller seg litt fra det man tenker på som en pilspiss. Vanligvis består en pilspiss av en eller flere egg(er) som munner ut i en spiss, men tverrpiler har ingen spiss. Der spissen vanligvis ville vært har de en tverrgående egg, derav navnet tverrpil.

Til slutt må vi nevne et artig redskap vi fant, et flerbruksredskap av finkornet og myk bergart. Det kan være vanskelig å se på bildet, men steinen har altså vært brukt både som ambolt, slipeplate og knakkestein. Det er en uvanlig, og morsom, kombinasjon.

Den har vært god å holde i hånden og kan ha vært noens personlige utstyr.

På grunn av åpenbare omstendigheter har de siste feltsesongene vært preget av lite formidling i felt. Da vi var i Eydehavn var heldigvis de fleste restriksjoner på pause, og vi fikk sjansen til å ha både en skoleklasse og en barnehage på besøk. Skoleklassen fikk til og med være med å grave litt den siste uken i felt.

Vi hadde besøk av flere skoleklasser fra Eydehavn skole og Eydehavn Naturbarnehage som fikk prøve seg som arkeologer. Foto; Magnus Holen, KHM