Gården Ångarden i Øksendal, Møre og Romsdal, er en del av en tidligere Husabygård. Fra Sverige vet vi at Husebygårdene ble benyttet som gårder for kongens menn, som en del i et militært system. Det er antatt at husabygårdene ble konfiskert av kongemakta også i Norge. Dette skjedde i en tid hvor kongen så et behov for å stadfeste sin makt innenlands, sent i vikingtid eller tidlig i middelalderen. Derfor var det gjerne storgårder som ble husabygårder – kongens administrative sentra rundt i landet. Det finnes 54 gårder i Norge med dette navnet i dag. Selve navnet Husabyr betyr ifølge Oluf Rygh trolig en «gård med store og gode hus».

Nydelige forhold under avdekkingen. Foto: Hanne Bryn, NTNU Vitenskapsmuseet
Navnet Ångarden, et navn som trolig refererer til en tidligere eier, ble først nevnt i skriftlige kilder fra rundt 1730. Kirken, som ble nevnt første gang i 1309 som Husabear kirkiu, ble erstattet i 1712 av en ny kirke. Denne ble revet i 1893 og nå er kun kirkegården er igjen. Historier fortelles om da deler av kirkegården ble tatt av en flom, og kister fløt nedover elva.
Arkeologi på gården
Forut for de arkeologiske undersøkelsene er det påvist spor etter menneskelig aktivitet som kan stamme fra både eldre og yngre jernalder. Dette er både dyrkingslag, kokegroper og stolpehull.

Undersøkelsen i 1998 påviste flere hus på gården. Illustrasjon: NTNU Vitenskapsmuseet
Tidligere er det funnet en rekke metallfunn på denne gården. I 1998 ble det også gjort en arkeologisk undersøkelse her (se fig. 1), hvor tre hus ble påvist rett i nærheten av middelalderkirken. Husene ble datert mellom 300 f.Kr og 400 e.Kr. Et av husene var 35 meter langt, mens det andre ser ut til å være et verkstedbygg. En rekke gjenstander dukket frem under en steinhelle på gården, en øks, en celt, en kniv og et ljåblad (T11017-T11020). Dette skal nok anses som et gravfunn. Ut over dette er det ikke kjent gravfunn på gården.
- Øks av jern (T11017). Foto: Åge Hojem, NTNU Vitenskapsmuseet
- Celt (T11018). Foto: Ole Bjørn Pedersen, NTNU Vitenskapsmuseet
- Kniv (T11019). Foto: Ole Bjørn Pedersen, NTNU Vitenskapsmuseet
- Sigd (T11020). Foto: Ole Bjørn Pedersen, NTNU Vitenskapsmuseet
Under forundersøkelsen for dagens undersøkelse dukket det også opp enkelte gjenstander, som en nøkkel, en nål og en øks. I tillegg har det blitt funnet to spinnehjul med metalldetektor.
Finner vi tunet til Husabygården i Øksendal?
Bakgrunnen for den arkeologiske undersøkelsen på Ångarden, er det planlegges å legge om vegen til mellom låvebygget og middelalderkirkegården, av slik at den går utenom dagens tun.

Dagens undersøkelsesområde (ID262789) ligger like sørøst for det gamle kirkestedet (ID146802)
Et av spørsmålene blir nå å se om det er mulig å gjenfinne det opprinnelige gårdstunet til denne gården. Forundersøkelsene er lovende, med både aktivitetsspor og gjenstandsfunn, så her kan det være vi har mulighet til å finne igjen den gamle Husaby-gården i Øksendalen.
Her er de på ville vegar. Den største garden i Husby i Øksendal var garden Bøen, som vart delt mellom Ångarden og Rønningen rundt midten av 1800-talet, men som var utgangspunktet for alle andre avdelte bruk Eg har fått opplyste at denne garden låg sørsøraust for Ångarden, ikkje så langt frå det store nybygde fellesfjøset. Men dette finn ein kanskje meir om på gamle kart, t.d. utskiftingskarta på midten av 1800-talet. Og eg har fått opplyst at den gamle Husarbear-kyrkja låg på terassen rett sør for gamlegravstaden i Ångarden, altså på Trondstuas eigedom i dag. Det var teigblanding på heile Husbykomplekset fram til midten av 1800-talet. Men viss utgangspunktet for Husbygardane, garden Bøen, låg der eg har fått opplyst, er det svært lite sannsynleg at de finn opprinnelsen til Husby i Ångarden. Men gamle hus kan de nok finne. Det er jo alt konstatert eit hus på Einkogens eigedom frå jarnalderen. Det må nok gravast mykje på Husbyområdet før vi kan få eit korrekt bilde. Det er synd det berre er vegbygging som fører til arkeologisk forskning i Norge, med alle dei milliardane staten sit på.
Det er så vidt jeg vet undersøkt flere kart og historiske kilder i forbindelse med dette prosjektet, men om du har andre opplysninger tar vi gjerne imot kilder. Vi vil aldri få et totalbilde av en grend gjennom en enkelt undersøkelse som dette, men vi er likevel spent på om det er mulig å finne den gamle gården her som vi graver. Dessverre er det slik i dag at utbygginger i stor grad styrer hvor vi graver, så vårt fag handler i stor grad om å finne små brikker i et stort puslespill og forsøke å legge dem på riktig plass.