Etter 3 ukers utgraving på Abelsborg har vi avdekket to tufter: id. 178179-1 og 2. Begge tuftene var rektangulære i formen, med store rektangulære ildsteder sentralt i gulvet. I tillegg har vi gjort funn av skrapere, fiskesøkker, knakkesteiner, en flateretusjert spydspiss, deler av en skiferkniv og en god del flott asbestkeramikk. Funnene tilsier en datering til 2000 – 500 f. Kr for begge tuftene.
Tuft 1 var sterkt forstyrret av veigrøfta og av gjerder som har stått langs veien og som skille mellom tomtene. Forsenkningen har også vært brukt som avfallsgrop en gang tidlig på 1900-tallet. Til tross disse forstyrrelsene klarte vi å avdekke en god del strukturelle detaljer ved huset, som et nedgravd gulv med en steinvoll i bakkant (mot nord), store steiner som markerte avgrensingen på gulvet mot øst og vest, samt et steinsatt ildsted. Funnmengden var sparsom, men tykke kulturlag indikerer at det har vært bosetning i flere faser her. Kullprøver fra gode kontekster i tufta vil bli sendt inn i høst for å bekrefte dette.
Steinsatt ildsted i tuft 1. Sett mot vest.
Tuft 2 var stort sett uforstyrret, og kun den sørlige vollen var berørt av veigrøfta. Gulvet var noe mindre nedgravd enn i tuft 1, men den bakre vollen var kraftig oppbygget med stein. Kulturlaget var ikke like tykt i denne tufta, men ildstedets oppbygning vitner om at det også her kan ha vært flere bosetningsfaser. Ildstedet hadde en noe uklar avgrensing etter å ha gravd lag 1, men etter at lag 2 ble gravd kom det fram en klar rektangulær form på ildstedet. Tufta har trolig hatt inngang mot øst, men det er sannsynlig at det også har vært en inngang mot sør, mot stranda, der vollen er forstyrret.
Steinsatt ildsted i tuft 2 etter at 2 lag er gravd, sett mot nordøst.
Det ble funnet keramikk i begge tuftene, men tuft 2 utmerket seg med spesielt mange skår av imitert tekstilkeramikk. Dette er en type asbestmagret keramikk som gjerne dateres til tidlig metalltid i Nord-Norge (2000/1800 – 500 f. Kr). Den kjennetegnes ved det rombiske mønsteret godset er preget med på utsiden. En god del av skårene funnet ved Abelsborg har denne dekoren samt matskorpe på innsiden av skårene. Disse er funnet rundt ildstedet i tuft 2 og kommer trolig fra ett kar, som har vært brukt til matlaging. De forkullede matrestene gjør at vi trolig kan få en direkte datering på skårene.
Erik Kjellman koster og friserer frem et skår mes asbestkeramikk.
Skår av imitert tekstilkeramikk, funnet i tuft 2.
De to tuftene er ikke helt like i utforming, men ligger på omtrent samme høyde over havet og er orientert nogen lunde likt. Materialet tyder på bruk i den samme perioden og de kraftige veggvollene samt mye skjørbrent stein i gulvet og rundt ildstedet tyder på opphold i vinter/høstsesongen. Skrapere, fiskesøkker og skiferkniven kan vitne om en orientering mot fiske og fangst, og husene tolkes som en del av et delvis bofast flyttemønster der man flyttet etter sesonger eller ressurser, men oppholdt seg på hver plass over lengre tid. På grunn av den ulike konstruksjonen på husene tolkes de ikke nødvendigvis som samtidige, men er trolig en del av den samme tradisjonen.