Norges eldste landsby?

For 4000 år siden var det omfattende import av flintdolker fra Jylland til Jæren. Disse ble fraktet sjøveien og distribuert via sentrale gårder. Kan denne handelen ha ført til at det etablerte seg en landsby på Tjora?

I 2008 og 2009 hadde Arkeologisk museum utgravninger på gården Tjora, på Tanangerhalvøya i Sola kommune. I 2008 ble det undersøkt et høydedrag hvor det lå et gravfelt med minst 22 graver. Dette gravfeltet ble tatt i bruk første gang i slutten av steinalderen og var i bruk til slutten av vikingtiden, det vil si en periode på hele 3000 år. I 2009 fortsatte utgravningene rundt gårdene på nedsiden av høydedraget. Det ble funnet store mengder stolpehull, ildsteder og spor etter gamle åkre. Blant flere tusen stolpehull kunne det skilles ut 18 bygninger og hele 10 av disse var såkalte to-skipete hus.

Dateringer viste at husene var i bruk mellom 2000 og 1500 f.Kr. det vil si i slutten av steinalderen og begynnelsen av bronsealderen. Denne hustypen er den eldste typen lang-hus vi kjenner og det er uvanlig å finne mer enn ett eller to slike hus samme sted. Større konsentrasjoner med to-skipete lang-hus er langt mer vanlig i f.eks. Danmark og Sør-Sverige og man mener at menneskene her har bodd i landsbyer.

 Flyfoto av Tjora før utgravningene startet. Gravfeltet ligger til høyre i foto.  Langhusene lå på flaten nedenfor (stiplet område). Risavika havn kan skimtes i bakgrunnen. Foto: E. Torp «Birdy».

Handelsnettverk

På slutten av steinalderen og i begynnelsen av bronsealderen (2300 – 1700 f.Kr.) var Nord Jylland del av et nettverk basert på handel med rav og flintdolker. Dette handelsnettverker strakk seg fra Storbritannia til Baltikum og ned til Sentral Europa og var grunnlaget for en storstilt produksjon av flintdolker i Danmark. Organisert produksjon og handel av et slikt omfang forutsetter at samfunnet var godt organisert både med henhold til ideer som f.eks. eiendomsrett, politisk og /eller religiøs makt. Ved å kontrollere handelen fikk enkelte grupper mulighet til å bygge seg opp et overskudd av velstand og det utviklet seg raskt en hierarkisk (lagdelt) samfunnsstruktur. En slik forskjell i status mener man å kunne se i utviklingene av lang-husene samt i byggingen av stadig mer markante gravhauger. Et eksempel på en slik haug et «Sothaug» på nordtuppen av Tanangerhalvøya.

Nærhet til trygg havn

Mens de vanlige gårdene lå for seg selv spredt utover i landskapet, har det vært viktig å samle produksjon og handel sentralt i forhold til den som satt med makten. Et typisk tegn på slike lagdelte samfunn er nettopp landsbyer, det vil si området med flere store langhus innenfor et begrenset areal.

Det er noen trekk ved bebyggelsen på Tjora som kan tyde på en slik utvikling. I en kort periode rundt 2000 f.Kr. ser det ut til å vært vanlig gårdsdrift på Tjora med kun ett lang-hus. De neste 400 årene endrer dette bildet seg til å bli mer likt en landsby med flere samtidige bygninger. Rundt 1500 f.Kr. skjer det igjen endringer og kjernebebyggelsen erstattes av den enkle gården.

Dersom det stemmer at det utviklet seg en landsby på Tjora, hva kan årsaken være? I museets magasiner ligger det rundt 400 flintdolker som ble importert til Jæren fra Danmark på denne tiden. Måten disse dolkene er laget på, og flinten som er brukt, viser oss at de ble produsert i Danmark. Gjennom alle tiden har den viktigste måten for menneskene å ta seg rundt på, langs kysten av Norge, vært med båt. Og det er ikke lange veien over fra Rogaland til Jylland. For mennesker som var avhengig av båt, var en trygg havn svært viktig. Kysten rundt Jæren er svært utsatt og det er langt mellom gode havner. En av disse trygge havnene er i Risavika. En kan derfor anta at det må ha vært viktig for handelen å holde kontroll over denne havnen.

Illustrasjon av et to-skipet langhus slik vi mener det kan ha sett ut. Illustrasjon: R. L. Børsheim, AmS.

Leter etter flere bevis

Som forskere må vi alltid spørre oss selv om vi har tilstrekkelig informasjon til å komme med slike teorier.

I 2015 hadde museet utgravninger lengre sør på Tjora. Der ble det funnet flere hus fra nettopp den aktuelle perioden. I 2016 og 2017 fortsetter vi med undersøkelsene her. Basert på de arkeologiske registreringene som allerede er gjennomført, har vi store forhåpninger om å finne ytterligere bebyggelse fra de eldste gårdsamfunnene og for å få flere bevis for at Tjora faktisk er Norges eldste landsby.

Les mer om undersøkelsene på Tjora:
Resultater fra undersøkelsene av et gravfelt, en flyttblokk og bosetningsspor (AM-Profil 2)