Trondheim har mye å by på, både gammelt og nytt. Vi har lista opp ni arkeologiske funn du absolutt ikke bør gå glipp av:
1. Hertug Skules gravstein
Hertug Skules gravstein. Foto: Åge Hojem, NTNU Vitenskapsmuseet.
I krypten under Nidarosdomen finnes Norges største samling av middelalderske gravsteiner. Blant dem finnes fragmenter av Skule Bårdssons gravstein. Personen på gravsteinen har en hertugkrone på hodet, noe som støtter teorien om at det virkelig er hertug Skules gravstein. Skule styrte en tredjedel av Norge under kong Håkon Håkonsson. I 1239 gjorde Skule opprør, til tross for at kong Håkon var gift med Skules datter, Margrete. Skule lot seg krone til konge, men ble drept bare et halvt år etterpå. Gjennom Margrete og Håkon Håkonsson ble hertug Skule en av stamfedrene til den norske kongsætten i middelalderen.
Adresse: Nidarosdomen (Bispegata 11)
Besøksinfo: Krypten er åpen i perioden juni – august. I lavsesong må man bestille omvisning. Åpningstider september – mai: mandag-lørdag 9-14 og søndag 9-16. Åpningstider juni – august: mandag – fredag 9-18, lørdag 9-14 og søndag 9-17. Billettpris 90/40.
Nettside
2. Steinkirken under Folkebiblioteket
Ruinen i Trondheim folkebibliotek. Foto: Åge Hojem, NTNU Vitenskapsmuseet.
Kirkeruinen under Trondheim folkebibliotek har siden slutten av 1800-tallet vært kjent som Olavskirken, som skal ha blitt bygget der Olav den hellige ble ført i land etter å ha blitt drept på Stiklestad. Det er en tolkning som er blitt usikker ettersom kunnskapen er blitt større. Nå vet en ikke med sikkerhet hvilken kirke ruinene stammer fra. Det man imidlertid vet, er at kirken under biblioteket er identisk med den som fransiskanerne overtok en gang på 1300-tallet og som brant i bybrannen i 1532. «Det gamle rådhus», den gamle fløyen av biblioteket, er fra 1700-tallet.
Adresse: Peter Egges plass 1
Besøksinfo: Hovedbiblioteket er åpent mandag-fredag 9-18 og lørdag 11-16. Gratis inngang
Nettside
3. Den virkelige Olavskirka?
Ruinen i Søndre gate. Foto: Åge Hojem, NTNU Vitenskapsmuseet.
Ruinen av en steinkirke under Sparebank 1 Midt-Norge, rett over gata for Folkebiblioteket, kan derimot være Olavskirka. I 1970-1971 avdekket arkeologiske utgravinger i Søndre gate spor etter menneskelig aktivitet fra 900-tallet og utover. Det mest oppsiktsvekkende funnet var ruinen av ei steinkirke fra ca. 1160 som var i bruk inntil den brant ned en gang mellom 1430 og 1531. Under kirkeruinen ble det funnet rester av en trebygning fra første halvdel av 1000-tallet, og denne trebygningen kan være rester etter den eldste Olavskirken. Tidligere mente en at ruinene i bankens kjeller var rester etter Gregoriuskirken, men nyere tolkninger tyder altså på at det var her St. Olavs lik ble oppbevart den første natten etter at han var blitt fraktet fra Stiklestad.
Adresse: Søndre Gate 4
Åpningstider: Sparebankkvartalet er åpent i bankens åpningstid og det er gratis inngang.
Nettside
4. Kulisteinen
Kulisteinen. Foto: Åge Hojem, NTNU Vitenskapsmuseet.
I Suhmhuset hos NTNU Vitenskapsmuseet kan en se «Norges dåpsattest». På Kulisteinen fra tidlig 1000-tall står navnet «Norge». Det er første gang som vi kjenner til at navnet er brukt på det som vi i dag kaller Norge på norsk jord. På steinen står det med norrøne runer at den ble reist da kristendommen hadde vært «12 vintre i Norge», og slik daterer den også skiftet fra den gamle religionen. Kulisteinen ble i 2012 innlemmet i UNESCOs Memory of the world-liste.
Adresse: Erling Skakkes gt. 47a
Åpningstider: Tirsdag – fredag: kl. 10– 16Lørdag – søndag: kl. 11– 16. Billettpris 60/gratis for barn.
Nettside
5. Myntverkstedet i Erkebispegården
Myntverkstedet i Erkebispegården. Foto: Åge Hojem, NTNU Vitenskapsmuseet.
Museet Erkebispegården har Europas eneste bevarte myntverksted fra 1400-tallet. Verkstedet er unikt fordi det er usedvanlig godt bevart og viser alle de ulike arbeidsstasjonene en hadde for å kunne produsere ferdige mynter. Det flotte flisgulvet kom fram etter arkeologiske utgravinger på 1990-tallet, etter at en katastrofal brann i 1983 ødelagte store deler av Erkebispegården.
Adresse: Kongsgårds gate 1b
Besøksinfo: Åpningstider september – mai: tirsdag-fredag 11-14, lørdag 11-15 og søndag 12-16. Åpningstider juni – august: mandag – fredag 10-17, lørdag 10-15 og søndag 12-16. Billettpris 90/40. Tips: Kjøp kombibillett for Nidarosdomen, Erkebispegården og Riksregaliene.
Nettside
6. Posthusskatten
Krusifiks fra «Posthusskatten». Foto: Åge Hojem, NTNU Vitenskapsmuseet.
I middelalderutstillingen hos NTNU Vitenskapsmuseet er deler av sølvskatten fra «Posthustomta» i Dronningens gate i Trondheim utstilt. Den ble antagelig gravd ned i jorda etter ca 1035 e.Kr., den yngste mynten er fra da. Totalt omfatter skatten 964 sølvmynter fra ulike land, ikke alt er utstilt. Funnet ble gjort i forbindelse med en utvidelse av Posthuset i Midtbyen i Trondheim i 1950. De ble funnet sammen med to krusifikser og to sølvlenker. De to krusifiksene er utstilt.
Adresse: Erling Skakkes gt. 47a
Åpningstider: Tirsdag – fredag: kl. 10– 16 Lørdag – søndag: kl. 11– 16. Billettpris 60/gratis for barn.
Nettside
7. Middelalderens bru til Trondheim
Rester av brokar på elvebunnen ved Elgeseter bru. Foto: Øyvind Ødegård, NTNU Vitenskapsmuseet.
Når en står på nåtidens Elgeseter bru, kan en se tydelige spor etter en tidligere bru i elva under. I 2009 fikk NTNU Vitenskapsmuseet datert tømmeret, som viste seg å være fra 1260-tallet. Middelalderens Elgeseter bru lå omtrent der den ligger i dag, fra 1100-tallet og fram til 1680-årene. De skriftlige kildene forteller at broen har vært reparert, brent, utskiftet og fornyet et utall ganger, og vi må regne med at det kan være arkeologiske spor fra flere perioder på bunnen av Nidelven i dag. Trebrua var trolig nærmere 150 meter lang, noe som gjorde den til en av Norges lengste bruer i middelalderen.
Adresse: Elgeseter bru
Åpningstider: Alltid. Gratis.
8. Kong Sverres borg
Sverresborg. Foto: Åge Hojem, NTNU Vitenskapsmuseet.
Sverresborg Trøndelag Folkemuseum er bygd opp rundt ruinene av kong Sverres borg, Sion. Den var landets første borg med en stor ringmur av stein omkring, en såkalt ”ringborg”, og bygd i 1182-83. Kong Sverre var leder for birkebeinerne, og som konge gjennom 25 år satte han betydelige spor etter seg. Blant annet la han grunnlaget for en ny kongeætt, Sverreætten, som regjerte fram til unionen med Danmark. Ættens våpenskjold er utgangspunkt for Norges riksvåpen, en løve i gull på rød bunn.
Adresse: Sverresborg Allè 13
Åpningstider: Åpent tirsdag – fredag 10- 15 og lørdag – søndag 12 – 16. Priser 110/55.
Nettside
9. Munkholmen
Munkholmen. Foto: Åge Hojem, NTNU Vitenskapsmuseet.
Munkholmen er en liten holme som ligger i Strindfjorden rett utenfor Trondheim. Holmen ble tidlig brukt som rettersted der bl.a. Olav Tryggvasson satte hodene til Håkon jarl og trellen Kark og på nidstang. Omkring år 1100 ble det opprettet et Benediktinerkloster på holmen. Restene av munkenes spisesal, «refektoriet», er fortsatt bevart i form av et flott hellelagt gulv, og kan ses bak Kommandantboligen. Fra 1660 og fram til nyere tid har Munkholmen vært viktig i forsvaret av Trondheim. Det store sentraltårnet fra 1670-årene står fortsatt og rester etter murer, kanonstillinger og oppholdsrom for soldater kan fortsatt sees. Munkholmen var statsfengsel i perioden 1680-1850.
Adresse: Munkholmen
Båttider: 20. mai til 31. mai – kl 10.00-16.00 Priser 80/45
Nettside
Under omtalen av Elgeseter bro ovenfor står det: "Trebrua var trolig nærmere 150 meter lang, noe som gjorde den til Norges desidert lengste bru i middelalderen". Nå er det jo flere måter å måle lengden av en bro på, men forutsatt at dette dreier seg om total brolengde, er denne påstanden ganske tvilsom. Sundbroen i Vågå må i alle fall regnes som mer enn 150 meter lang.
Sundbroen er nevnt så tidlig som i 1367 (Dipl. Norv. bd. III, s. 279) der det framgår at broen er atskillig eldre enn dette. Om lengden på Sundbroen vet jeg ikke av noen målinger fra middelalderen, men Gerhard Schøning sier dette i sin beskrivelse av Gudbrandsdalen fra 1775:
"For at maale dens Længde, gik jeg 2de Gange over den, i Selskab med 2de andre Personer, og befandt da, at Broens Længde er 350 til 360 Skridt"
Amund Helland omtaler i sin topografiske beskrivelse av Kristians Amt Sundbroen som "den gamle 240 m lange pælebro".
Takk for nyttig og interessant opplysning om Sundbroen, som jeg ikke kjente til. Med disse opplysningene er det absolutt behov for en justering av teksten om Elgeseter bro.
Jeg er ansatt ved NTNU Vitenskapsmuseet, og vi har siden 2009 foretatt mindre undersøkelser av det tømmer som fortsatt er bevart på bunnen av elven i dag. Nå er det ikke utenkelig at vi også må ta oss en tur for å se om det finnes noe av den middelalderlige Sundbro bevart!
Det høres spennende ut. Jeg vet ikke hvordan broløpet var i Middelalderen. Det er nemlig endret flere ganger. På flyfoto av brostedet, synes jeg kanskje man kan ane to eldre broløp, men dette er bare gjetning: http://www.norgeskart.no/#16/189989/6873456/-land/+flybilder/+emergencyPositionLayer
I digitaltmuseum finner vi bildet av brua fra 1913: http://digitaltmuseum.no/021015891055 og fra en nyere bru: http://digitaltmuseum.no/011012827967. Jeg mener å ha sett bilder av en eldre bru også.
Takk for supplerende opplysninger. Jeg vil absolutt se nærmere på dette.
Tusen takk for spennende informasjon, Knut Bryn!
Vi har oppdatert teksten om brua, slik at den ikke lenger omtales som Norges lengste i middelalderen. Det er veldig artig å få ny informasjon, takk igjen for bidraget!