Undersøkelsen av to gravrøyser på Gylland i Melhus har avdekket en bronsekjel fra romertid. Kjelen ble funnet i de øvre lagene i den ene røysa, og er spor etter en begravelse som har funnet sted ca. 150-300 e.Kr. Slike kjeler kom fra romerriket, og funnet av kjelen vitner om at vi befinner oss i et høystatusmiljø i romertid.

Undersøkelsen av de to gravrøysene ble påbegynt i 2018. Da begge røyser viste seg å være langt større enn opprinnelig antatt, ble hovedundersøkelsen utsatt til sommeren 2019. Årets undersøkelser i den nordligste røysa startet opp med å fjerne det øvre steinlaget, og vi kom da ned til et rektangulært område med større steinheller i sentrum. Da en av disse steinhellene ble fjernet, dukket kjelen opp. Kjelen har vært brukt som beholder for den dødes brente bein, og i og rundt kjelen ble det funnet fragmenter av menneskebein. Både over og under kjelen ble det funnet never, som tyder på at kjelen har vært pakket inn i, eller dekket, av never.

Spenningen stiger – bronsekjelen avdekkes. Foto: Astrid Kviseth, NTNU Vitenskapsmuseet

Kjelen var i en forholdsvis dårlig forfatning. Trolig har trykket fra steinene bidratt til å klemme den sammen. Den har også vært velbrukt da den ble nedsatt i røysa, og spor etter reparasjoner er synlig flere steder. Da kjelen var såpass skjør ble den tatt inn som preparat, og videre undersøkelser vil foregå på konserveringslaboratoriet. Røntgen av kjelen viser at den ikke inneholder gjenstander av metall. Det kan likevel skjule seg gjenstander av organisk materiale som for eksempel kammer og nåler av bein i jordmassene i kjelen, og i ukene som kommer vil vi få svar på om den døde også fikk med seg andre gjenstander i grava.

Bronsekjelen graves forsiktig fram før den tas inn som preparat. Foto: Astrid Kviseth, NTNU Vitenskapsmuseet.

Kjelen befinner seg nå på konserveringslaboratoriet ved Vitenskapsmuseet, hvor den vil bli undersøkt videre. Konservatorene Leena Airola og Marte Iversen Rønning under utpakking av kjelen. Foto: Åge Hojem, NTNU Vitenskapsmuseet.

Kjelen fra Gylland hører til en type bronsekar som går under navnet Østlandskjeler. Slike kjeler ble framstilt i Italia eller i de romerske provinsene i Rhin-området, og kom til Skandinavia som et resultat av enten gaveutveksling eller handel. Karene er masseproduserte, og muligens var de også ment for eksport til det skandinaviske området. I Skandinavia endte de opp som gravurner i branngraver.

På landsbasis kjenner vi ca. 50 kjeler eller kar av denne typen. Fra Midt-Norge har vi nå bevart 10, hvorav de fleste er funnet i tidligere Nord-Trøndelag fylke. Kjelen fra Gylland er den første vi kjenner fra de trønderske dalstrøkene sør for Trondheimsfjorden. Importvarer som bronsekar og glassbegre var gjenstander forbeholdt samfunnets øvre sosiale sjikt. Funnet fra Gylland vitner derfor om makt og velstand i denne delen av Gauldalen i romertid. Trolig har denne rikdommen vært knyttet til kontroll av ferdsel og nærhet til viktige utmarksressurser som myrmalm – grunnlaget for den omfattende jernproduksjonen i Trøndelag i romertid.

The post Bronsekjel fra romertid på Gylland appeared first on Norark - Norsk arkeologi.