Stange Vestbygd er en av Norges rikeste jordbruksbygder med stor tidsdybde. Bølgende jorder og moreneavsatte åser kledd med ruvende gravhauger er karakteristisk for kulturlandskapet øst for Mjøsa. I dag preges landskapet av store gårdsbruk med staselige og ærverdige våningshus, men dagens storgårdsmiljø har trolig langt eldre røtter. Gjennom et fulldyrka kulturlandskap i Stange-Ottestad og langs en 4 kilometer lang strekning, skal inntil 20 arkeologer i over 16 uker undersøke bosetningsspor fra bronsealder (1700–500 f.Kr.), jernalder (500 f.Kr.–1050 e.Kr) og middelalder (1050–1500 e.Kr.) i form av gårdstun, dyrkningsspor, potensielle gravminner og kokegropfelt.

Kartutsnitt av lokalitetenes beliggenhet langsmed det nye dobbelsporet fra Sørli til Åkersvika (Produsert av Jessica Leigh McGraw, KHM.)

Kulturmiljø og landskap

I henhold til Nasjonal transportplan 2018-2029 skal det innen 2026 i regi av Bane NOR bygges sammenhengende dobbeltspor fra Oslo til Åkersvika ved Hamar. Totalt 16 arkeologiske lokaliteter blir berørt av tiltaket Inter City Sørli-Åkersvika. En sentral del av prosjektets problemstillinger er å undersøke relasjonen mellom kokegropstradisjonen og dens overgang til kokstein- og bryggesteinslag. Viktig er også bruken av slike lag som lokaliseringsfaktor for forhistoriske gårdstun og tunenes relasjon til potensielle gravminner i landskapet. Områder med tørrlagt myr/våtmark utgjør en mindre, men spennende kontekst, og dets relasjon til øvrige kulturminner blir viktig å kartlegge. Myr og våtmark kan i forhistorien blitt ansett som rituelle rom i landskapet. I Stange/Hamar-traktene er det fra tidligere gjort funn av «myrskjeletter» fra lignende kontekster.

Mark, myr og skog

Fra mindre kokegropfelt på Kløvstad, sør for Stangebyen, til koksteinslag på Tokstad nær Åkersvika, skal det også foretas utgravninger i delområder Müsli/Hverven og av gårdsbosetning ved Skjerden Østre. Hovedtyngden av undersøkelsene vil imidlertid være på delområdet Guåker/Næsten. Her ligger ni av lokalitetene med et samlet areal på rundt 30 daa. Foruten bygningsspor, mulige graver, kokegroper og kokstein- og bryggesteinslag, skal det også vest for Næsten gård undersøkes dyrkningsspor inntil et myrområde, i det som i dag er skogkledd og udyrket terreng.

Geologien i området er preget av kalkstein og alunskifer, noe som kan under de rette forhold gi gode bevaringsforhold for ubrent bein og jern. Skiferen inneholder «stink-kalk», også kjent som svart kalk. Sammen med kalkstein bidrar dette til å skape basiske forhold i matjord og undergrunn. På Næsten gård har matjorda en Ph-verdi på mellom 7-8, til tross for mye alunskifer i området. Forholdene gir høyt potensial for funn av arkeologiske materialer som oftest er for lengst nedbrutt.

Dronebilde av avdekket tørrlagt myr/våtmarksområde på Guåker (Foto: Steinar Kristensen, KHM)

Dronebilde av lokalitet id225148 med nylig avdekket stolpebygning. (Foto: Steinar Kristensen, KHM).

Store gårder, monumentale gravhauger

Fra skriftlige kilder vet vi at Næsten gård var inndelt i tre bruk før 1350, der Erkebispestolen, Hallvardskirken og Klemenskirken har hatt eierskap i hver del. Adelige eierforhold kan også knyttes til Næsten-gårdene. Guåker, som betyr ‘gudenes åker’ eller ‘god åker’, ga navn til en lokal tingkrets og var i middelalderen felles tingsted i Stange herred. På folkemunne blir jordene rundt Næsten gård kalt ‘kirkejordet’ og det er liten tvil om at Guåker/Næsten gårdene var sentrale i middelalderen. Omlag 8 kilometer lenger nord ligger Åker gård, et viktig kirkegods og tingsted i middelalderen, men som har hatt sentrale funksjoner helt fra tidlig jernalder, noe som vises av en rekke praktfunn. De kirkelige og rettslige maktstrukturene i dette landskapet kan slik speile langt eldre forhold og det er nærliggende å tro at stedene har vært forbundet.

Ruvende gravhauger preger landskapet rundt lokalitetene på Skjerden Østre. På Müsli ligger undersøkelsesområdet på et topografisk høydedrag i landskapet, i siktlinje mot en synlig gravhaug i sør og mot vest. Områdene som skal undersøkes er alle omsluttet av et rikt og komplekst kulturmiljø med bred kildeverdi. Dette vil bidra til å kontekstualisere utgravningsarbeidet som vil pågå de neste 12 sommer- og høstukene i Mjøsbygdene.

The post Arkeologi på sporet mot Åkersvika appeared first on Norark - Norsk arkeologi.