Åker-utgravningene har allerede vekket mye oppsikt. Gullgubber er ikke dagligdagse funn i norsk arkeologi, og kun et fåtall funnsteder er kjent på Østlandet. Åker-gubben er en sterk indikasjon på stedets kultiske, politiske og juridiske betydning i yngre jernalder og underbygger inntrykket av Åker som et viktig tingsted på innlandet. Funnkonteksten er noe vi vil komme tilbake til senere. Hva kan de andre funnene fortelle? Vi gir dere en rask guide til Åker-kompleksets aller nyeste tilvekst!

Åker Øst under avdekking

Både øst og vest for dagens E6 ligger kokegropene tett. På østsiden, i bakken opp mot dagens tun, ligger gropene så tett at det nærmest så ut som et koksteinslag. I massene fant vi store mengder dyrebein – både brente og ubrente – og en rekke gjenstandsfunn, deriblant keramikk fra romertid (0-400 e.Kr.). Det er ikke vanlig med et så stort funnmateriale fra kokegroper i Norge og oppdagelsen var et viktig frampek mot den enda større funnmengden som ville møte oss nærmere tunet i nordøst.

Mulig vevkam fra jernalder

Jo nærmere tunet vi kom under flateavdekkingen, jo mer komplekse ble forholdene. Her ser det ut til å være flere ulike kulturlag som dekker større områder. En mengde strukturer av ulike typer er fremkommet, både over, under og i lagene. Det ser ut til å være spor etter flere hustomter, spor etter mulige kremasjonsgraver og flere forskjellige steinpakninger med foreløpig uklar funksjon. Store deler av flaten i nordenden var dekket av et koksteinslag. En av hustomtene viste tydelige spor etter sterk varmepåvirkning og vi mistenker dette kan være et hus som har brent ned.  I tilknytning til deler av hustomtene, ser det ut til å være spor etter håndverksaktivitet. Det er også gjort flere gjenstandsfunn som stammer fra tekstilproduksjon i en av hustomtene, deriblant synåler, en mulig vevkam og spinnehjul. Vi ser også ut til å ha et smieområde, hvor det er spor etter flere esser med smieslagg.  

Jonathan med en av synålene

I alt er gjenstandsmaterialet variert og stort. Blant de mange flotte funnene har vi en kam fra romertid, en likearmet spenne fra vikingtid, et beslag fra sverdslire (trolig yngre jernalder) og et remendebeslag. Et stort beinmateriale er samlet inn fra hele flaten. Hele bredden i jernalderkostholdet er trolig representert, med både storfe, gris, hest, sau/geit, fugl og fisk.

Utgravningsfeltet vårt ligger tett opp mot både Per Hærnes’ utgravninger på slutten av 80-tallet og Lars Piløs utgravningsfelt fra tidlig 90-tall. Vi er i utkanten av det samme jernaldertunet som Pilø avdekket, og hvor det ble dokumentert minst fire langhus fra perioden yngre romertid til og med vikingtid. Vårt funnmaterial tyder på at vi også ligger innenfor de samme tidsrammene og dette gir oss mulighetene til å utdype kunnskapen om Åker ytterligere. Vi står overfor en gårdsbebyggelse med stor grad av kontinuitet gjennom jernalderen, noe som er relativt uvanlig på Østlandet. De tidligere og de nåværende undersøkelsene gir dermed sterke indikasjoner på at dette er et funnsted utenom det vanlige.

Kam fra eldre jernalder

Selve kokegropene strekker seg i et bredt belte i en skråning ned mot industriområdet i vest, hvor Åkersvika tidligere buktet seg inn og dannet et markant og stort nes der hvor bebyggelsen lå. Rester av et steingjerde i sørlige del av feltet ser ut til å skille to ulike områder, hvor ansamlingen av kokegroper begynner umiddelbart vest for denne. På innsiden av steingjerdet ser det ut til å være helt funntomt og man får inntrykk av at gjerdet har skilt ulike aktiviteter fra hverandre. Representerer kokegropsfeltet en samlingsplass? Ting og kult blir aktuelle tolkninger.

Åker er lett tilgjengelig med båt, og via Glommavassdraget kan man i prinsippet seile helt ut til Skagerrak uten nevneverdige hindringer. Den store nausttufta sør for Åker, som Perry Rolfsen undersøkte på 70-tallet, gir inntrykket av at vannveien har vært viktig for Åker. Det er nærliggende å se for seg at sjøkanten under industriområdet har vært et gunstig sted å trekke opp båtene. Det har vært en lun vik nært opp til bebyggelsen. I nord ligger en av Østlandets aller største gravhauger. Antikvariske kilder forteller også om et stort antall hauger, som i dag er slettet, og som må ha vært godt synlige fra vika. Det store antallet kokegroper og det store beinmaterialet tyder på at det har vært samlet mange mennesker på Åker gjentatte ganger opp gjennom jernalderen. Beinmaterialet gir inntrykk av at dette er begivenheter utenom det vanlige. Det har vært spist mye, variert og godt. Dette er forenlig med inntrykket av Åker som en viktig møteplass i jernalderen, hvor rettslige, kultiske og politiske funksjoner har vært konsentrert.

The post Kult, ting og bosetning på Åker? appeared first on Norark - Norsk arkeologi.